Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen som var å se i Boligmagasinet til Privatmegleren den 7. April 2012. Klikk på bildene så blir de større.

Dette bildet er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes.
Foto. Widerøes Flyveselskap

Bildet til høyre er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes. Bildet kunne like godt ha vært tatt en gang på 1950 tallet, da forandringen mellom de tre tidsepoker er minimal. En kan vel gå ut fra at de aller fleste med kjennskap til Bergen kjenner seg igjen, selv om det i dag er en del forandringer, men heldigvis vil en fortsatt finne igjen en del av bygningene en ser i bildet.

Samme område av Nordnes tatt 30 år senere enn hovedbilde fra august 1964. her ser vi at forandringene har satt spor. Legg merke til pausehytten til busssjåførene av datiden linje 6 Nordnes- Søre Skogvei.
Foto: Widerøes Flyveselskap

Vi ser tydelig Sjøfarendes aldershjem til høyre i bildet, helt uberørt utvendig, men som i dag er noe forandret innvendig. Et bygg som en gang ble reist for å gi husrom til skipsbrudne, syke og gamle sjøfolk. De fleste som bor der i dag har sannsynligvis aldri vært sjøfarende på de syv hav, slik som det en gang var. For i dag funger det ikke lengre som et hjem for sjøfolk. Nå er det alle typer mennesker som har andeler der og samtidig er leieboere i bygget.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen som var å se i Boligmagasinet til Privatmegleren den 24. Mars 2012. Klikk på bildene så blir de større.

Et bilde kan fortelle mange historier, som dette. Det viser Damsgård slik området engang var. Mye er forandret etter at bildet ble tatt, en gang på 1920-tallet.
Foto. Widerøes Flyveselskap

Et bilde kan fortelle mange historier, som dette. Det viser Damsgård slik området engang var. Mye er forandret etter at bildet ble tatt, en gang på 1920-tallet.

”URDI”: Det er litt ergerlig at ikke fotografen rettet søkelyset litt lenger mot venstre. Da ville han fått meg seg Urdihuset som du kan se på det lille bildet. De fleste som har kjørt i Michael Krohns gate har sett dette vakre huset med de karakteristiske søylene, som forteller oss at det var bygget i senempirisk tid, rundt 1840.

Det er litt ergerlig at ikke fotografen rettet søkelyset litt lenger mot venstre. Da ville han fått meg seg Urdihuset
Foto: Kristian Harms

Det het opprinnelig «Uren», men etter at kunstnerparet, Olav Georg Martinius Rusti og Frida Hoeck Rusti kjøpte huset i 1895, fikk det navnet «Urdi». Hvorfor? Jo, Olav Rusti var aktiv medlem av Vestmannalaget, og derfor ble nynorskformen av uren valgt. Ifølge historien ble det i dette bygget arrangert landskappsleik i hardingfele allerede i 1896, hvor blant andre selveste Edvard Grieg var til stede.

Allerede 1917, før innlemmelsen, åpnet Bergen kommune Gyldenpris skole for de laveste klassetrinnene. Skolen lå midt i «Blodbyen»

BLODBYEN: Helt oppe i bildets høyrekant kan vi se deler av den berømte «Blodbyen» på Gyldenpris. Strøket fikk sitt blodige navn fordi alle disse husene, som sto ferdig en gang rundt 1918, var malt røde. Byggene ble reist for å avhjelpe den store boligmangelen som hersket i Bergen etter bybrannen i 1916. Nye gatenavn dukket opp i dette strøket, som Gamleveien, Øvre- og Nedreveien. Navn som i dag er helt borte. Opprinnelig var Gyldenpris en del av Laksevåg kommune, men ble innlemmet i Bergen i 1921. En av årsakene var at svært mange barnefamiliene flyttet til Gyldenpris og det ble behov for en ny skole. Noe Laksevåg kommune ikke hadde midler til, men det hadde Bergen.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen som var å se i Boligmagasinet til Privatmegleren den 10. Mars 2012.

Landås 4. juli 1950. Klikk på bildene så blir de større.

For svært mange vil dette bilde være et lite mysterium. Studerer en bildet godt så ser de fleste at dette bildet er fra Landås. En bydel som først ble en del av Bergen en gang i 1915. Denne bydelen som har fostret så mange kjente personligheter, spesielt innen musikken. Da dette bildet ble tatt i 1950 var fortsatt Landås lite utbygget, men byggingen var i gang og vi ser blokkene er i ferd med å reise seg.

Det letteste punktet å kjenne seg igjen på i dette ”strøket” er den store bygningen som ligger midt på bildet, helt i bildets venstre kant. Der vil et trenet øye kunne se Fridalen skole. En skole som har sin egen historie grunnet krigen på 1940-tallet, da den i perioder var omgjort til sykehus. Skolen ble tegnet av arkitekt Kaspar Hassel, og åpnet sine porter for første gang til skolestart i 1939. Skolen var opprinnelig dimensjonert for 850 elever, men da skolen ble åpnet, var der godt over 1000. Men toppen ble nådd i 1955. Da var elevtallet på gått over 2 000 fordelt på 83 klasser, og med en undervisning fra tidlig om morningen til sent på kvelden. I dag har skolen rundt 500 elever.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen som var å se i Boligmagasinet til Privatmegleren den 21. April 2012.
Klikk på bildene så blir de større.

Der på hjørnet har Bergens siste byoriginal sin faste plass når han skal prøve å få seg noen ekstra kroner.

Vi rusler nedover Torgallmenningen og kommer til slutt i skjæringspunktet der byens storstue Torgallmenningen og Øvre Ole Bulls Plass krysser sine linjer. En gate som før den fatale bybrannen i 1916 het Logegaten. Der på hjørnet har Bergens siste byoriginal sin faste plass når han skal prøve å få seg noen ekstra kroner. På samme hjørne der et av Bergens finere hoteller, Holdt´s Hotell tidligere kneiste seg opp over bakken, med en terrasse som var så stor at det gikk gjeteord om den i hele vårt langstrakte land.

På samme hjørne der et av Bergens finere hoteller, Holdt´s Hotell tidligere kneiste seg opp over bakken. Fra 17. mai 1914 Foto Knud Knudsen

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen som var å se i Boligmagasinet til Privatmegleren den 14. Januar 2012.

Slik så Nyborg ut på slutten av 1969. Bebyggelsen er minnimal.Klikk på bildene så blir de større.

For svært mange kan det være vanskelig å se med en gang hvor dette bildet er fra, selv om det er i nær fortid. Derimot kan en som studere det litt se at bildet er fra Åsane, nærmer bestemt fra Nyborg. Dette bildet viser en sparsom bebyggelse, hvis en ser bort fra industri nybygget som reiser seg midt på bildet. Bildet som er fra slutten av 1960 årene, viser at den store tilstrømming til denne delen av Åsane var liten. Da dette bildet ble tatt var ikke Åsane en del av Bergen, det skjedde først i januar 1972.

Da Åsane ble innlemmet i Bergen bodde der vel 19 000 sjeler i kommunen. Nå førti år senere bor der omtrent 40 000 innvånere. Åsane er i størrelse nesten som en egen by i Bergen å regne, på samme måte som en sier at Bergen er et eget land i Norge. Ja, faktisk ville denne bergenske bydelen har gått inn blant de 16 største byene i Norge, om den ble en egen by. En liten sammenligning kunne jo være på sin plass. Molde som er byen der seriemester i fotball i 2011 kommer i fra, har adskillig færre innvånere enn dagens Åsane. Ja, Molde innehar kun 28 plass over de største Norske byer.

Vi ser tydelig på bildet kanalen som går på tvers mellom Forvatnet og Liavatne.

Faksmilen i BT om saken på Skjold.

En kan undre seg over hvordan forunderlige saker kommer opp sammen med skinnene til Bybanen, eller kanskje retter sagt foruroligende. Leste her i en av byens aviser om en sak fra Skjold der en beboer av en enebolig klaget over innsynet etter føringsstedet for Bybanen skinnene har dukket opp i horisonten. Ja snarere inn i stuen, for så tett er skinnegangen kommet eneboligen, eller villaen!

Nå er selvsagt ikke denne damen som er omtalt i avisen alene om å oppdage at innsynte er blitt stort. Nei, de er flere der oppe på Skjold som har oppdaget det etter at Bybanens folk har hugget ned hele skogen, for at Bybanen skal komme seg frem til det forjettet land, Lagunen.
Mange vil vel kanskje si ”Ja det må en nesten regne med det når Bybanen kommer”, men må vi det? Denne gangen gjelder det noen få mennesker på Skjold så hvorfor bry seg, jo neste gang kan det være deg eller meg, og da så! Ja, hvis Bybanen skal passere ditt hus da vel å merke.

Bildet jeg satt å så på da ølkongen dukket opp i mitt hode. Bakerbutikken våres og trappen han stupte i sees på bildet. Bildet er tatt i februar 1961 av Gustav Brosing.
Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen (BA) den 27. januar 2012.

Men samtidig holdt vi oss på behørig avstand. Klar til å løpe dersom ”fullemannen” skulle prøve å ta noen ustøe skritt mot oss for ta en av oss. Bildet er laget av Torill Skaar Knudsen

Nå er det ikke min mening å glorifisere rusen, til det er slike ting et alt for alvorlig tema for de aller fleste. Der er allikevel en stor forskjell fra dagens rusbilde med sine sterke stoffer som narkotika etc. fra den gang vår generasjon vokste opp. For oss som var barn en gang på 1950 tallet, kjente de fleste av oss som oftest til rusen gjennom det vi kalte ”Fullemann” Det var tanken på en slik ”fullemann” som dukket opp i mitt hode da jeg satt å så på dette bildet fra min barndoms gate, som Gustav Brosing tok i september 1961.

Disse ”fullemennene” virket riktignok litt skremmende på oss barn, mest på grunn av deres nesten uforutsigbare oppførsel når rusen begynte å ta overhånd. Samtidig som den samme uforutsigbare oppførelsen gjorde dem morsomme, og ja, faktisk litt spennende.

Når en fullemann dukket opp i gaten så flokket vi barn oss rundt ham. Spesielt vi gutter, som en flokk med ulver på jakt etter et bytte. En spenning og redselen som fikk adrenalinet i kroppen til å boble og stige til uante høyder. Vi kjente det fosset gjennom kroppen som en bombe klar til å gå av, men samtidig som holdt vi oss på behørig avstand. Klar til å løpe dersom ”fullemannen” skulle prøve å ta noen ustøe skritt mot oss for ta en av oss.

Edvards Skuteside har kastet anker. Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen (BA) den 4. januar 2012.

Slik vi kjenner logoen til Edvards Skuteside den siste tiden.

Noen ganger kan en undre seg over hvorfor ting tar slutt. Men en ende har jo de aller fleste saker og ting. Denne slutten som jeg vil frem til er kanskje litt sørgmodig. Ja nesten som en kan bli blank i øynene. Ikke vet jeg hva som gjorde at akkurat denne saken har tatt slutt, det kan en bare undre seg over. For 12 år siden startet det. Ingen ante den gang hvor stor suksess faktor denne siden skulle bli. Etter hvert som siden ble kjent økte tilstrømmingen. Nå sitter selvsagt ikke jeg på noen statistisk oversikt i så hensende, men det er heller ikke nødvendig, for en siden med samme tema i en avis hver eneste uke i 12 år sier det meste.

Nå er det selvsagt mange som skjønner at jeg tenker på ”Edvard´s Skuteside” i Bergensavisen, ført i pennen av ingen ringere enn Edvard Pettersen selv. Den siste historien på Skutesiden kunne vi lese den siste søndagen i advent, om det var helt tilfeldig er umulig for meg å si, men underlig var det uansett. Helt til slutt i denne siste artikkelen var der sneket seg inn en liten notis liksom for seg selv, men nokså klart og umulig til å misforstå. Dette var siste Skutesiden enten du likte det eller ei. Skuteside har vært en kjærkommen side for svært mange av BA sine lesere. Gjennom Edvards Skuteside er den gamle sjømannsstanden løftet frem som noe positivt, bare det i seg selv er en bragd.