Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (mandag 25. mai 2009). Les mer om roperten…
Det Nordnes som en gang var
Det var fotograf Robert Arthur Robinson fra California i USA som tok dette bilde Nagelgaten nr. 20 ca. 1956 —
Knut`en og Jan`en på vei opp bakken i Nagelgaten.
Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen BA den 9. mars 2009
Fotograf Robert Arthur Robinson. Klikk på bildene så blir de større
Det var fotograf Robert Arthur Robinson fra California i USA som tok dette bilde og satte det inn i sin bildebok som han kalte ”Captured By The Norwegians”. Boken er full av bilder fra hele Norge, men mest fra Bergen, kanskje ikke så rart siden han bodde her noen år.
Robert må ha følt noe spesielt for dette huset der ute på Nordnes med adressen Nagelgaten nr. 20, som han tok bilde av våren 1956. De fleste bildene i boken til Robert har ingen tekst, men dette bilde ga han tekst og han kalte bilde ”My home is my castle” En kan undre seg over hvorfor når han ellers ikke ga navn til sine bilder i boken! Kanskje vil de som ser dette bilde for første gang og leser tittelen, nikke på hodet og si ”en treffende tittel” mens smilet brer seg i ansiktet.
Robert visste litt om huset men ikke om menneskene som bodde i huset han kalte slottet, men en kunne ikke forvente at han skulle vite noe om menneskene heller han var jo amerikaner. Han hadde sikkert stått der en stund for å rigge seg til, som de fleste fotografer gjør før de møysommelig tar bilder. Da han så de to guttene som kom ut av porten i slottet, bestemte Robert seg for å knipse bilde, for det ville gi bilde liv og mening.
Som gammel Nordnesgutt og bergenser er jeg takknemlig for at Robert falt for dette huset og tok bildet, og spesielt at han tok det først etter at de to guttene var kommet ut av slottet. Bilde som han senere ga en så flott tittel til, og som ga oss en god dokumentasjon på det som en gang var. Det var nettopp her kjernen til fotografens tanke om bilde lå.
Robert viste at dette huset om få år skulle saneres, som de fleste andre husene i dette strøket, selv om han ikke kunne forstå hvorfor! Da ville det ikke lengre være mulig å ta bilder av dette levende pulserende miljø og byrom. Derfor ble det så viktig for Robert å ta nettopp dette bilde av Nagelgaten nr. 20. Selve tittelen laget han kanskje på grunn av stakitt gjerdet rundt plassen, som om de som bodde der hadde sikret sitt område på samme måte som slottsherrene gjorde rundt sine slott.
Nagelgaten 20 til venstre mens nr. 22 er til høyre. Bildet er tatt den 14. mars i 1958 av Gustav Brosing
Jeg tror ikke Robert sin tittel på dette bilde ble satt for å vise til at fotografen hadde en sarkastisk tankegang til tittelen. Det var snarere for å vise hvor dårlig det enn kunne se ut, så var dette mennesker som gjerne ville ha tatt vare på sine hjem. Men Robert visste at det ikke lengre hadde noen hensikt å vedlikeholde husene, da husene allerede hadde hengende en dødsdom over seg, som de hadde fått av kommunen på lik linje med de husene som krigen hadde krevd.
For oss som husker alle husene som lå der ute og kjente menneskene som bodde der, så smiler og nikker vi på hodet mens vi ser på bildet og tenker tilbake på det Nordnes som en gang var. For oss var dette et vanlig hus som våre barndomskamerater med sine foreldre og søsken bodde i. Guttene som Robert hørte inne på slottsplassen og som fotografen i en brøkdel av et sekund tok bilde av da de var på vei opp bakken fra slottet, kan vi tydelig se er Knut’en og Jan’en.
Knut’en som står øverst bodde i slottet og var en gutt som alltid hadde et smil på lur. Han hadde en smittende latter, men hadde en lei tendens til å sitte seg på huk å slå seg på magen med begge hendene knyttet. Jan’en som også bodde i slottet hadde to brødre som var eldre enn ham og som var tvillinger. Med en far som var frisør var det en fordel å holde seg inne med ham, for da fikk mor det billigere når faren klippet oss hjemme etter at han var ferdig på jobben.
Her ser vi Nagelgaten 20 det hvite huset midt i mot i sitt rette element, en gang rundt 1935
Nå yter ikke bildet den rette livssituasjonen for menneskene som bodde i disse husene, for bildet er som en ser i svart-hvit og det gir ofte et negativt bilde. Med restene av grunnmurene til husene i Nagelgaten 18 og Nordnesveien 17a og b som forsvant under bombingen i 1940 rundt seg, og husets skrikende behov for maling, ja så kan det virke som fattigdommen råder. Grunnmurene til husene som ikke var der mere var fortsatt i bruk, men da av de eldre guttene, som gjemte tobakkspungen sin i den etter at de hadde begynte å røyke, i redselen for at mor eller far ellers skulle finne tobakkspungen i klærne deres.
Robert visste nok at stakitt gjerdet rundt slottsplassen til Nagelgaten nr. 20 var rester av nabohusene som hadde lagt helt inntil slottsplassen, men som krigen hadde fjernet med makt. Nå var det kommunen som skulle fjerne resten av husene på Nordnes med makt, i nesten like stor skala som krigen hadde klart det. Et maktmissbruk mange av huseierne der ute kjempet i mot helt til høyesterett uten at det hjalp.
Disse gamle bergenshusene fra Holbergsallmenningen og helt ut til Akvariet der det eldste var bygget i år 1611, ble ekspropriert av kommune en gang rundt 1940 med en fastsatt pris på husene. En pris som virket latterlig da de siste av disse eldgamle bergenshusene ble revet nesten førti år senere uten at prisen noen gang ble regulert. En sum som knapt nok dekket et innskudd i en aksjeleilighet i et borettslag, et innskudd som den gang ikke var så høy. For de mange huseierne som kjempet for bevaring av de gamle husene var det ikke den lave erstatningssummen som var det verste, men det at de måtte flytte fra husene.
i Nordnesveien 19A som lå like ovenfor huset Robert tok bilde av. Foto Gustav Brosing eiet av UIB
Dette kommer også frem i en reportasje hjemme hos en av dem som kjempet hardt mot saneringen. En reportasje som BA setter på trykk den 8. april i 1968 med en overskrift som burde ha fått de fleste til å våkne ”Det gamle Nordnes – et stykke Bergen som aldri kommer igjen” Reportasjen var hjemme hos den da snart 62 år gamle Christian Salamon Bendixen og hans 6 år yngre hustru Signy, i Nordnesveien 19A som lå like ovenfor huset Robert tok bilde av.
På et spørsmål fra journalisten om hvordan er det å måtte flytte fra Nordnes svarer Christian Salamon ”Det er ikke morsomt å måtte flytte fra Nordnes.- Men det er direkte vemodig å måtte ta farvel med dette gamle huset. Her har jeg bodd siden jeg ble født.” Da de rev Bendixen familien sitt hus i Nordnesveien 19A en gang midt på 1970 tallet hadde de bodd på Nordnes i langt over hundrede år. Christian Salamon sin hustru Signy sa i reportasjen ”Hvert hus hadde sitt særpreg og hvert hus kan fortell sin historie”
Det var nettopp dette vår fotograf Robert Arthur Robinson prøvde å få frem da han tok ”for oss” det berømte bilde av Nagelgaten nr. 20 i det herrens år 1956. Som amerikaner så han nytten og behovet av disse gamle pulserende miljøene, som vi burdet lært en del av og ikke minst ta vare på.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
Som fisken i vannet
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar
Pinaren
En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Kringlen
Byrommene som ble borte
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
sanering, nordnes, bergen, robert, arthur, robinson, nagelgaten, nordnesgutt, knut, jan, krig, nordnesveien, bendixen, ba, signy, herrens, akvariet, amerikaner, slottsplassen
Vist 2182 ganger. Følges av 8 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Nordnes er en flott bydel og har en lang historie med mange flotte minner. Krutthuset er en gammal bygnig som ligger ved akvariet og da jeg var fotballtrener så skiftet vi og hadde møter der inne. Ellers var det på nordnes de siste utedoene i byen ble fjernet for endel år tilbake. Flere hus på Nordnes har en fantastisk historie i veggene der folk bor i dag. Jeg husker noen som skulle pusse opp boligen og fant gamle aviser i veggene fra tidlig 1900 tallet og med bilde av Nordnæs Bataillon.
Jeg takker for kommentaren. Ja jeg skjønner at du er kjent der ute. Var du trener for Nordnes? Jeg var med som gutt på dugnad å bygge opp den fotballplassen som legger der. Ikke den som er nu men det første som ble sanert da de laget garasje under.
Ja jeg hørte også at de fant gamle aviser i veggene, håper du vil lese den bloggen som legger nederst på min blogg side som heter “Byrommene som ble borte”
Det var en liten grusbane jeg trente småguttene og senere guttelaget til Nordnes på 80 tallet. Så har vi de berømte Lavettehusene ( ikke sikker på om navnet er rett) som i dag eies av kommunen. De har en historie også som går tilbake i tid. Jeg har også hørt om at der skal være en tunell ned under Fredriksberg festning, noe jeg er usikker på om noen har funnet. Det er et gammalt hus som står ved klosteret like etter Knøsesmauet som har en lang historie. Ellers vet jeg om Nordnes kompagni som marsjerte alt på 1780 tallet ved Nykirken og opp imot klosteret. Kanskje de var forløperne til Bataillonen.
Ja det var den grusbanen vi bygget på dugnad, mener den var ferdig i 1961 da jeg var 14 år. Jo du har rett de heter Lavetthusene.Jo den tunellen er riktig har selv vært inne i den, selv om det er mange år siden. Ja der er mange hus på Nordnes somhar en historie. Det med buekorpset vet keg ikke noe om, selv om jeg gikk o Nordnæs i 5 år. Vi gutter hadde vårt eget korps som gikk om onsdagen, det kaldte vi Nordnæs kompani, men dette varpå 1950 tallet.
Bor du i Bergen eller ?
Ja, Jeg bor oppe i hødden og ser ned på reblublikken hver eneste dag og ser de gamle skutene som ligger innenfor tollbodkaien. Jeg har lest mye buekorps historie og Nordnes Kompagni marsjerte i allefall på 1870 og inn på 1800 tallet, så ser jeg dere tok det opp igjen på 50 tallet :-) Jeg har gått i Mathismarkens Bataljon og ble sjef i 1980 og 81 og har som interesse buekorps historie og er en som liker alle buekorpsene vi har i byen.
Det er flott tradisjon og som man sier der gutter blir menn. På klosteren ligger der noen eldre murhus og jeg vil tro de er av de eldste byen. Jeg har vært inne i endel av disse og de er flott pusset opp. Ellers håper jeg at Fredriksberg festning får være Batallionens ene merke og at ikke porten åpnes for alle. Jeg er imponert over stifter huset til Nordnæs korpset som er plassert på freddaen :-) Ellers har Nordnes byens flotteste sjøbad som snart fylles opp av mange som vil både stupe og ta seg en dukkert.
Hei
Ja i Hødden er det fint å bo, skulle jeg tro og spesielt hvis en har utsikt til havnen som jeg oppfatter at du har. Som deg er jeg også begeistret for buekorps, enten det er Nordnæs eller som i ditt tilfelle Mathismarken, men selvsagt står Nordnæs meg nærmest. Når du nevner de elødre murhusene så er det kanskje bydelshuset du tenker på, det var jo opprindelig 2 hus som sener ble slått sammen til et og innholdt da et lite hotell. Du skriver om tilgangen til Fredriksberg, jeg er sikker på at den dagen studentene får fri tilgang til dette område så vil Fredriksberg være ødlagt. Nordnæs har jo stor verdier der opp i form av dokumentasjon, deri også stifterhytten. Jeg er medlem av Ngf og gikk med gamlekarene i fjord på 150 års dagen, var selv soldat da korpset ble 100 i 1958. Du burde derfor kanskje gå inn på min blogg her på origo å lese de stykkene som har i seg dette med buekorps, det er “Burkorps, Taliban og Amir Payan” og “oss tegnet for de unge sterke”
hilsen Dag
Jeg har langet ut imot Payan sin manglende forståelse for buekorps. Jeg tenker på de murhusene på andre siden av bydelshuset, rett nedenfor parkeringsplassen. Der hvor smauene starter ned imot gågaten. (Strandgaten). Det er mye interesant som har historisk verdi for Bergen når det gjelder reblublikken.
Les her om reblublikkens opphav og historiske funn og plasser. Nordnes har over mange hundre år vært en del av Bergen og Jeg kan mene og tro at selveste Christian Michelsen marsjerte som barn i Nordnæs korpset. Kjenner også godt Arne Ellingsen som dessverre ligger på sykehus og museet over alle museum var stengt lørdag.
Buekorps i seg selv rommer så mye mer enn trommer og eksersis. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om det ikke var for den skolen buekorps gav meg.Jeg er evig takknemmlig for det gode kammeratskapet som er selve fundamentet for buekorps tradisjonen.
Ja han måtte klegge seg flat han godeste Payan, men jeg tror han slåst mest for seg selv, enn for sv.
Ja da ere jeg med Cortpiil smauet der Amaile Skram var født. Ja de er flotte hus, så de vant en pris for ikke så lenge siden.
Takker så mye for opplysningen og linken du sender med. Ja Ellingsen bor jo på Nordnes, så i avisen at han var på sykehus. jeg snakket altid med ham når jeg traff ham og det gjorde jeg ofte.Jeg har arbeidet på Neptun i nesten 30 år så derfor traff jeg han ofte. Får nå håpe han blir frisk igjen, jeg er ikke sikker på hvor gammel han er.
Ja jeg kan være enig med deg i dine betrakninger om buekorps.
Min farfar Johannes Lillevik m/fam bodde i nordnesveien 6,som brant ned i 1940.
Huset hadde også butikk i 1 etasje. har du kjennskap til dette,ev bilder.
Mvh
Øystein Lillevik
Jeg vet jeg har et bilde der du kan se strøket, men tror ikke jeg har et bilde av nr. 6. Det bilde jeg tenker på er et bilde der vi såvidt ser nr. 8, men det gir jo en god pekepinn på hvordan stedet så ut der før de fatale bombene i juni 1940. Jeg skal sjekke bilde arkivet og komme tilbake til det Øystein.
Hei Øystein.
Jeg har dessverre ikke funnet noe om Nordnesveien nr. 6 og heller ikke bilde. Det nærmeste jeg kommer er bilde under her der du ser Nordnesveien slik den var frem til de fatale bombene i juni 1940. Her har jeg satt husnummer på husene og du ser nr. 8 som var nabohuset. Legg merke til at du fra denne vinkelen ikke ser nr.12 som i dag fortsatt står der, heldigvis, men har fått nytt nr. i dag nr. 40.
Foto Olai Schuman Olsen
Her er et bilde der du ser Nordnesveien fra andre siden mot sentrum. Her står nr. 20 fortsatt igjen men er i dag nr. 46. Helt borte på høyre side ser du A som er nr. 10 og B som står fortsatt men er nr. 40 i dag.
Nå vet ikke jeg hvor mye du kjenner til dette strøket så derfor tar jeg kanskje litt for mye i, men for å gi deg en pekepinn i tilfelle du ikke kjenenr særlig godt til det, så kommer litt her.
Under ser du et kart fra 1913 med de blå strekene som viser hvordan dagens bygninger står. Der har jeg merket av A som er Nordnesveien 12 i dag 40. Så er det B som er Nordnesveien 37. Så er det C som viser Nordnesveien nr. 6. Til slutt har jeg satt opp D som den gang het Tollbodallmenningen nr. 25 men som i dag er Haugeveien nr. 13. Som du vil se så lå nr. 6 omtrent rett over hjørne på dagens nr. 37.
Under her har jeg satt inn et bilde fra samme område tatt i juni 1955 jeg har brukt de samme bokstavene.
Under her setter jeg inn et bilde fra dagens situvasjon med de samme bokstav merkene.
Helt til slutt et gate bilde lastet ned fra Gule sider med de samme bokstav merkene.
Hei!
Jeg er kjempeimponert over deg, Dag-Geir! Du er jo en vandrende historiebok! Utrolig hva du vet om Nordnes, og det du ikke vet, finner du ut av, Jeg bøyer meg i støvet. For en lykke at du interesser deg for dette, og deler med oss! Takk skal du ha!
Takker så mye for det du skriver Åse.
Er så enig Åse. Vi er heldig som har deg Dag ;)
Takk til deg også Torill, setter stor pris på det.
Det er flott å se bildene ute fra “republikken” flott minne og gater som før var for hest og vogn, men som i dag er delvis bilføre.
Ja du har så rett Stig, jeg husker godt hest og vogn i de gatene. Var du ikke i sntrum i dag å så alle de flotte buekorpsene som skulle ha fellesutmarsj?
Jo,eg kjøpte lodd av Wesselengsgutter og eg så på utmarsjer, no er det en uke te dagen, Buekorpsenes dag. Ta på det ordenen så sees vi og snakkes på dagen. Du vet no kem eg går med går eg ut fra.
ja tenkte nettopp på deg da jeg gikk forbi disse buekorpsene, var det ikke Wesselengens du går for?. Vi skal være barnevakt den 14, de skal ligge her hos oss, så jeg vet ikke helt om jeg rekkker det men håper jo på det.
No må du gi deg! Eg har aldri gått i Wesselengens, selv om de stiller opp nedfor vinduet mitt. Det er jo den 15 mai, så då får du sikkert fri te å kle deg og gå under fanen ta Nordnæs.
Hei igjen
Jeg takker igjen for bildene og info fra områdene rundt nordnesveien 6. Etter brannen flyttet min far m/fam til strandgaten 138. dette huset strøk med 20 april 1944,slik at min far m/fam hadde sterke opplevelser 2 ganger. Har du tilgang til bilder av dette huset?
mvh
Øystein Lillevik
Hei Øyvind Veldig fint at du syntes det er bra. Det jeg kan si deg om Strandgaten 138 er at dette huset ikke ble revet før påslutten av 1960 tallet. I kjeleren holdt smeen Sletten og Jensen til. Jeg har mange bilder av dette huset, men legger ved et som er tatt i 1962. Men nabohuset ut mot selve Nordnes nr. 140 det røk med. Men er du sikker på nummeret så er nok det feil at nr. 138 gikk med i 1944. Men strekt skadet ble det jo,men det ble fikset. Som du vil se så lå nr. 138 den gang inneklemt mellom blokkene. På husets høyre side sett forfra gikk Schreudersmauet opp.
Strandgaten 138 står idag på Gamle Bergen.
Hei, er helt ny i bloggen din. Er oppvokst på Nordnes i Haugeveien og gleder meg til å lese all informasjonen du har samlet. Leste om pinaren og minnene strømmet på.
Hei Inger, Takker for det du skriver, Det gleder meg at du syntes det gir deg noe, du vet en gang Nordnes-jente alltid Nordnes-jente, samme med oss gutter.
Artig å lese. ha rikke fått med meg at denne Payan vil gjøre endringer vedr. Fredriksberg. Han får bare holde seg unna.
Det er riktig at det går en tunnell fra Fredriksberg , og den skal gå helt ut til Nordnæspynten. jeg har vært inne i den , men fikk ikke gå så langt,
Historien om Pinaren kunne vært min egen. Angsten som for gjennom oss, når damen i hvitt kom inn i klassen…..Husker en i klassen klamret seg til pulten, så de dro både ham og den store tunge pulten ut på gangen. men de måtte gi seg til slutt.
Ja jeg mente den gikk slik som du skriver her Arvid, men det er så lenge siden så jeg må innrømme at jeg ikke husker det for godt. Heldigvis er Payan ute av bilde så han kan ikke skade korpsene lengre.
Jeg skrekk å gru hvordan de holdt på da vi gikk på skolen. Takk for tilbakemeldingen setter pris på tilbakemeldinger.