Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (mandag 28. september 2009). Les mer om roperten…
Minner fra Nordnesparken.
Nordnesparken — Den viktigste veistumpen med døden i sikte og Tarzzan-treet som lå litt lengre fremm til høyre.Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavisen (BA) 27. September 2009.
I det jeg kjørere inn i garasjen ytterst på Nordnes, kjenner jeg glede ved at jeg nå skal rusle igjennom Nordnesparken. Garasjen ligger som de fleste vet like ved Akvariet og Krutthuset og under den nye fotballplassen. Krutthuset som ble flittig brukt av alle oss som var med og bygde den opprinnelige fotballbanen på dugnad, en gang rundt 1960.
På veien ut av garasjen tenker jeg på barakkene som en gang lå like over hodet mitt, som ble bygget etter bybrannen i 1916 for å avhjelpe de husløse med et sted å bo. Etter at de hadde revet barakkene på slutten av 1950-tallet rykket det ofte inn sirkus på tomten, før fotballplassen ble anlagt.
Det var selvsagt spennende for oss å se det som foregikk i manesjen, men vel så spennene var det å se om vi klarte å smite oss. En spenning vi laget om til en konkurranse etter at Akvariet hadde åpnet i august 1960. Den som klarte å stå flest ganger og vinke på trappen inn til selve Akvariet, hadde vunnet. Det var riktig nok ikke helt ufarlig, ble vi tatt av vaktene vanket det en liten karamell, ja du vet de som du ikke kan spise!
Nordnesparken — Og vi merket da for første gang hvordan adrenalinet arbeidet i kroppen
Idet jeg skrår over gaten, ser jeg bort mot depotbarakken sin inngangsside som jeg husker mest med glede, men også med litt tristhet.
Glede, for det var her vi stilte opp med Nordnæs Bataillon for å vente på fanegarden. Gudene må vite hvor mange buekorpsgutter som har stått på linjen foran barakkene.
Tristhet, på grunn av skuffelsen og klumpen i halsen jeg fikk, da mitt lange navn ikke ble lest opp den søndagen i 1957, da jeg trodde jeg skulle få hederlig etter to år i korpset. Det var som om de hadde glemt meg den dagen!
Jeg tusler innover i Nordnes-parken på baksiden av depotbarakkene, der vi ofte trente før avmarsj til Tollboden. Når jeg går der, er det som om jeg fortsatt kan kjenne svien etter ørefiken jeg fikk akkurat der da jeg var åtte. Etter at de store guttene hadde lokket meg til å gå bort til en litt eldre og ferm jente og si; – Hei, Parisa-modell!
Det var også der jeg løp rundt og fortalte med stor iver og glød at nå skulle fjerde pelotongen få en pølse, for det hadde Kompanisjefen deres sagt, noe jeg var helt sikker på fordi jeg ikke forsto ordet, pause!
Nordnesparken — vi ventet på bademester Olsen med sin kritt tavle
På veien ut til Nordnespynten konstaterer jeg at det snart er den eneste plassen der en har fri utsikt til sjøen. Det er nok ikke lenge til en blir nødt til å nøye seg med å høre bølgene slå, for sjøen kan snart ikke sees. Trærne er blitt så høye at det bare er dem som sitter på kontorene i de øverste etasjene i Havforskningens bygg, som kan se hjertene vi gutter og jenter skar inn i trærne med en sløve tollekniver, for å vise hvem vi var kjik med.
Jeg passerer den lille bunkersen med skyteskår i som ligger ytterst på Nordnespynten. En bunkers som vi gutter kravlet inn i og lekte krig, men som jeg i dag hastig går forbi mens jeg undrer – hvordan klarte vi å komme inn der?
Idet jeg nærmer meg broen, den eneste i Nordnes-parken, er det som om jeg kan høre tonene som vi gutter og jenter sang der under broen. Denne herlige broen som var nesten like fin å stå under når det regnet, som det hadde vært i nøstet som tidligere lå like ved.
Under denne broen lekte vi Ut å gå på brannvakt og alle de andre sanglekene når høstmørket senket seg. Her fikk også mange av oss sitt første kyss da vil lekte Kyss, klapp og klem. Og vi merket da for første gang hvordan adrenalinet arbeidet i kroppen når vi modig nok valgte kyss i leken.
Nordnesparken — nei benken står men ja benken ved trappen er vekke
Jeg observerer sånn halvveis i mine dype tanker om jenter og kyss og sånn, at den gamle karusellen på lekeplassen like ved, er vekke. Den vi kunne gi fart med det ene benet som gjorde at karusellen gikk rundt og rundt i full fart, og som liksom aldri stoppet opp.
Denne veistumpen ovenfor Nordnes sjøbad var for øvrig den viktigste i hele parken. Her var nedgangen til badet.
Der vi ofte sto og ventet spent på at gamle bademester Olsen skulle henge opp sin krittavle som fortalt oss hvor mange grader det var i sjøen, selv om vi hadde badet uansett temperatur. Litt trist at de høye stupetårnene i sjøbadet, som vi hadde så mye moro med, er borte. Fra dem tok vi større sjanser med enn mor hadde likt, ja om hun hadde visst det.
Selvfølgelig var det forskjell på gutte- og jentesiden, på guttesiden hadde vi timeteren som nok var for høyt for jenter, den gang!
Nordnesparken — pissoaren en utvekst av Nordnes skole
Her var, og er, også Nordnæs Bataillon sin 60 meters løpebane som alle i Batallionen har et forhold til, på godt og ondt. Drikkevannsfontene som sto der, hvor vi kunne svelge ned gleden eller skuffelsen, er nå en saga blott. Denne veistumpen var også heltenes vei om vinteren, for dem som hadde vært tøffe nok til å kjøre ned hele Døden – som vi kalte denne bakken – med rattkjelke, for å ikke snakke om hvis noen gjorde det med en krøbbe.
Herfra hadde vi også direkte tilgang til det berømte Tarzan-treet. Treet vi kunne gå rett utover nesten til toppen, siden det lå i nesten nitti graders vinkel. Et tre som måtte bøte med livet da det begynte å falle ned av seg selv, og det før noen rakk å ta et bilde av det. Parkvesenet tippet treet utfor skrenten der de hadde sin bosstømming, like ovenfor enden av De syv hauger. Bossplassens innkjørsel ligger der fortsatt, som et vitne om en miljøforsøplingstid som er forbi.
Pissoaren i Nordnesparken — forspillsted med utmerket akustikk
Jeg passerer nedgangen til det vi kalte 39 like ovenfor bossplassen som førte ned til en tørrfiskbod med en fin kai. Den gang måtte vi klatre over porten som fortsatt står her, men som nå er åpen, for å komme dit. På veien ned passerer jeg ståldøren til en bunkers som ender ut nede i Haugeveien. På kaien nede ved 39 både solte vi oss og badet. Senere i livet tok vi med både mat og drikke, da i form av et halvt Wittenberger-brød som vi spiste sammen med en liten rull middagspølse, og som vi svelget ned med en murerpils – ja, eller to.
På veien opp Døden passerer jeg ja- og nei-benkene. Der nei-benken står fortsatt, mens ja-benken er borte. Nei-benken ser litt slitt ut i dag, men det er av tidens tann, ikke av bruken. For oss eldre Nordnes-folk som vet hva de betydde for kjærligheten i bydelen, er disse benkene nesten hellige. Sett opp igjen ja-benken, men ikke i stein, bruk nei-benken som mal så historien kan leve videre!
Når jeg er på toppen av Nordnes-parken, husker en godt den gang det var et yrende liv av barn her, som lekte blydonk og andre ute leker. Nå brer stillheten seg som et teppe som ikke gir fra seg en eneste lyd. Hvis vi ser bort ifra lyden av rennene vann fra pissoaret. Et pissoar som liksom er en utvekst av Nordnes skole, men som skolen på en måte ikke vil vedkjenne seg. Et sted vi gutter, i mangel av noe annet, brukte til vorspiel da vi var blitt gamle nok til å gå ut.
Da vi sto der inne med en murerpils i hånden, regnet pøste ned og Elvis-sangene ljomet fra våre struper, ja da kunne en ikke få et bedre vorspiel med tilsvarende akustikk noe annet sted!
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
Som fisken i vannet
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Einar
Pinaren
En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
Husk når du er inne på artikkelen kan du klikke på bildene å få de større.
krutthuset, nordnesparken, nordnes, nordnæs, bataillon, nordnespynten, døden, pissoar, nei-benken, haugeveien, sjøbad, akvariet, tarzan, treet, elvis, middagspølse, wittenberger, bunkers, tollboden
Vist 2023 ganger. Følges av 2 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Jeg har vært på Nordnes tidlig om morgenen den 3 mai. Sånn kl 07.00 stiller guttene opp for å marjsere til alle historiske steder for å lese fra historien om plassen. Dette går igjen og dette er en flott tradisjon som ingen andre buekorps gjør på samme måte. Parken er flott og en grønn spydspiss ut fra byen og steder der folk fobinder parken med bading i sjøbadet og ikke minst Akvariet.
Ja jeg er enig i at parken er en spydspiss, men dessverre gror den ned som det meste gjør i dag. Ja jeg husker godt den tiden jeg stilte på linje, spesielt 17. mai, men også alle landturene til Nordnesdalen, takk for fin kommentar Stig Høisæther
Det gror ikke ¨å mye no på høsten og Grønn etat fikser litt opp på våren. Sjefen i korpset kan jo ta en telefon også er parken fin klippet og gresset i orden.
Ja en kan jo håpe at Grønn etat fikser opp til våren, det er faktisk blitt vanskelig å gå ned baken som vi kaldte døden, og se ut på sjøen, dessverre. Vi skulle gjerne harr noe sauer der ut som kunne snau spise litt.
Tja, de sauene går nok fort til mat fatet fortiden. Får i kålen er på bordet alt. Det funker på fløyen, men ikke ute på pynten.
Ja det er jeg redd for så det blir vel parkvesenet uansett vil jeg tro. Ja på Fløyen kunne vi hatt mange for der også mangler mye utsyn, dessverre.
Vil benytte anledningen til å takke for tomlene og for de hyggelige mailene jeg har fått for denne artikkelen Minner fra Nordnesparken.
Litt spesielt å bruke en pissoar som forspill plass.
Ja jeg er enig i det Stig, men vi hadde ingen andre plasser når det høljet ned. Vi kompiser husker disse forspillene med glede og som veldig artige. Ingen kom, vi rådde grunne selv, ingen ba oss skru ned stemmnivået når vi sang og alle vi elsket den gang Elvis.
Å der stinket piss! Brylkremen stivnet i håret og håret reiste seg inne på pissoaren. De kunne heller ha åpnet krutthuset til dere, der ha jo nordnesguttene fest til tider.
Nei har aldri luktet mye der ute Stig, nesten ingen som brukte den den gang og enda mindre i dag bortsett fra sommerstid når solen skinner og studentene florerer. Brylkrem var for dyrt, Vaselin fikk holde. Krutthuset er for festlige anledninger ikke forspill for noen ungdommer.
Ja, eg ser dåkkar ikkje e’ så nøye med saken på 50 tallet :-))) Men jeg hadde aldri invitert damene med på forspill på dass for å si det sånn :-))))) Og ellers tror jeg at det å drikke litt her og der kunne like godt hendt i en park bak noen busker som i et skur på en skole. Men hadde samfunnet vært opptatt av guttene der ute hadde de åpnet opp krutthuset for de og jentene, så de kunne danse og feste i normale omgivelser.
Nå var dette litt senere på midten av 1960 årene. Vi hadde nok ikke damer med oss dessverre, for da hadde vi sikkert vært med dem å ikke fått opplevet dette, som vi nok ville ha syntes var trist. Skjønner jo at en som ikke har opplevet denne samhørigheten har problemer med å forstå at vi syntes det var gøy de gangene det faktisk skjedde. Jeg vet de leier ut krutthuset til forskjellige fester, men neppe til forspill, vil jeg tro.
Dag, Håper no det er bedre tider for de unge i dag enn å stå på dass og smug drikke før en gikk på dans. :-)
Vel der er jeg helt enig med deg Stig, jeg også håper det er bedre i dag en den gang. Men skal jeg gå ut fra mulightene for barn og unge her på Løvstakk siden, er det ikke noe særlig bedre det er sikkert.
Tjaa,Løvstakken er ikke som det var på 70 tallet, då vi spilte fotball på tennisbanen, hoppet på sky på Utaren og bygge duekleive over fjellveien ovenfor Solheimslien. Hadde 30 duer og slapp de fra hytten på Radøyen og fikk alle inn i kleiven på kvelden. Husker vi laget et buekorps, Utsiktens kompani og vi fikk trommer fra BMV og vi laget en fane. Vi fikk stangen ferdig lakket fra A Førde og vi fikk duk malt av en kunstner fra Løbergsveien. Så marsjerte vi tirsdag og torsdag i Fjellveien fra Løvstakksveien til Solheimslien nord og marsjert til lekeplassen mellom Solheimlien og Løvstakksveien hvor vi stilte opp. Vi trommet på fredagene og fikk mye kjeft for trommene var av stål spann og der vi limte klinkekuler i poser både under og opp på trommen. Du kor det låt og jallet utover byen!!!
Ja, Løvstakken er nok mye forandret siden din barndom det er sikkert. Jeg skjønner vi holdt på med dem samme, duekleiver og sånt. Selv om vi aldri prøvde å slippe duene så langt fra hjemmet sitt som dere gjorde. Men eget buekorps hadde vi som dere, stiftet av min litt eldre bror og meg som vi kalte Nordnes Kompani. Et buekorps som gikk hver onsdag i sesongen og selvsagt la vi stiftelse dagen i nærheten av Nordnæs sinn, vår var den 5. mai. Vi brukte også stålspann som ble laget på Bliktrykeriet i Damsgårdsveien. Fanen var sydd av en venninne av min mor som her Kvinge og bodde ovenfor trikkesløyfen i Nattlandsveien. En skikkelig flott fane som jeg så gjerne skulle ha hatt og gitt til Ellingsen på buekorpsmuseumet.
Dag, Nordnes Kompani ble stiftet rundt, 1770 tallet. Jeg tuller ikke for der finnes berettninger om buekorps på nordnes bort imot 100 år før Batallionen kom på plas i 1858, sånn 6 uker før Nygårdskorpset ble egentlig stiftet.
Vel Stig det var nok ikke det korpset vi stiftet! Nei fra spøk til alvor, det visste jeg ikke helt fra 1770 altså, du store min, nå ble jeg satt ut. Vi hadde en av fedrene i gaten som støttet oss små gutter, en svært hyggelig mann som het Riise til etternavn. Husker at han sa ette eller annet om det navnet, men kan ikke huske eksakt hva han fortalte oss, kanskje det var det han fortalte.
Da vi laget boken: Når våren viser sine tegn, så leste vi berettninger om buekorps ligende aktivteter på nordnes alt på 1770 og inn på 1800 tallet. Nykirkealmeningens kompani og Nordnes kompani var to av disse.
Jeg må ærlig innrømme at den boken har jeg aldri sett. Var Ellingsen med å laget boken også eller?
Gjerstad, Jo , Norsk 1953-
Tittel
Når våren viser sine tegn : Mathismarkens bataljon 1887-1987 : strøket og bataljonen gjennom 100 år
Medvirkende
Stenseth, Helge
Språk
Bokmål
Utgitt
Bergen : Eldre Mathismarksgutters forening , 1988
Omfang
452 s.
Opplysninger
Har litteraturliste . – Av innholdet: Øvrige korps i “Hødden” ; Gatenavnene og personene bak dem
Emner
Absalon Beiers gates kompani
Baglergatens buekorps
Bjørgvins kompani
Boligens kordekorps ( Ladegårdskorpset)
Boligens kårdekorps
Breistølsveiens kompani
Fjellborgs kompani
Hans Haugesgatens kompani
Høggeblokkens kompani
Ladegaardens bataljon
Ladegårdens compagni
Martin Vahls gates kompani
Mathismarkens bataljon
Meyermarkens kompani
Mulens bataljon
Nedre-Stølens kompagni
Persenbakkens kompani
Planens kompani
Rennebanens kompani
Repslagergatens jægerkorps
Rothaugens kompani
Stupets bataljon
Stølens kompani
Tamburengens jægerkorps
buekorps
mathismarken ( bergen)
gatenavn
Dewey
369.4 (hovednummer) . – 948.37
ISBN
82-7128-129-1 : Nkr 290.00
Tittelnr
Som vanlig er du ute med dine kunnskaper Roy, du slutter aldri å imponere meg.
Dag, den boken kan du låne på biblioteket eller om du er ute en tur på byen kan du sikkert få låne min bok også om Mathismarkens Bataljion. Jo Gjerstad og Helgen arbeidet med å finne spor etter organiserte buekorpseligende aktiveter i bybildet. Og det korpset jeg syntes har det merkeligstenavnet fra her oppe i hødden, så er det Stupets Bataljon. Fant etterhvert ut at de stilte opp ved toppen av Egedesgate og der Tartargaten krysser og ellers var vel dette gutter for gatene rundt og muligens Sophusen.
Sier tusen takk for det Stig, skjønner jeg ikke vet så mye om buekorps som jeg trodde, ennå jeg var rævedilter et åpar år før jeg fikk begynne i Nordnæs.
Har helt glemt å takke for tomlene som er gitt. Jeg har sett at enkelte er flink til å takke for dette. Selv har jeg vært en sinker på det området, men skal skjerpe meg.
Jeg vil bare takke for alle tomlene – 10 stk. – som jeg har fått til denne artikkelen. Tusen takk.
Jeg bukker ydmykt å takker for tomlene som nå er oppe i 13 på denne artikkelen, tusen Takk.
Takk for tommelen Bjørn-Erik,