Var lojal mot rederne.

Vist 1876 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Når det gjelder Hilmar Reksten så har det komt frem at han har etterlat seg mye penger i utlandet, mens det gikk dårlig med rederiet hans i Norge.

Ja han hadde vist det, en jeg tror ikke de fleste sjøfolk som mistet jobbene sine i de årene brydde seg om det. Han ville jo beholde de norske ombord i skipene. Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis 50 000 på land hadde mistet jobbene sine.

Takker deg for fin artikkel. Ja – fint også og se på ”Vår ære og vår makt”.
Det er vel ikke tvil om at rederene har hatt utrolig stor makt, og tildels misbrukt den, enn arbeidsgivere på land. Tenk bare på Nortraship og alt det “rare” som skjedde under nedbemanningen/omregistreringene fra ca 1973.
Egentlig helt utrolig når vi ser det i lys av hvilken politisk farge det var i Norge i disse årene.
Selv sluttet jeg og seile (måtte vel!) i 1973.
Men vi har allikevel mye å være stolte av.

Takk for det Bjørn-Erik. Ja jeg er enig det var en fin serie, den satte fingeren på hvordan det egentlig var og fortsatt er i denne geskjeften. Selv reiste jeg med filippinere i 1972 og har mine erfaringer om slike forhold fra den tid, som ikke var positive. Men ser jo av programmet ”Vår ære og vår makt” at de nå har en egen utdanning for filippinerne i dag, som de ikke hadde den gang. Ser jo også at du sluttet eller som du skriver, måtte i 1973. Selv forsto jeg at den gang i 1972 at vi etter hvert ville miste jobbene våre til sjøs. Ja enig i det siste du skriver.

Litt utenfor det du skriver her, Dag.
Men hvem husker ikke Stein Gabrielsen “Norse Variant”.
Fra Wikipedia: “Gabrielsen ble oppdaget nesten 3 døgn etterpå, den 25. mars kl. 09.06. Gabrielsen hadde da oppholdt seg på to ulike redningsflåter i løpet av tre døgn i høy sjø, snøbyger og vind i orkans styrke. Kl. 11.50 ble han hentet opp av MT «Mobile Lube».”
To båter gikk ned dette døgnet “Norse Variant” og “Anita” makan skip med samme last som var kull og fra samme havn med få timers mellomrom. NV. med et mannskap på 30 og Anita med et mannskap på 32 omkom dette døgnet, tilsammen 61 norske sjøfolk omkom.
Stein Gabrielsen var eneste overlevende og døde for et år eller to siden, men før han døde ble det laget en TV dokumentar om hans skjebne. Selv seilte jeg på en av WL. båter (Interocean Line) den gang og jeg husker dette gjorde et voldsomt inntrykk.
I ettertid ble det utgitt en bok som jeg tror heter “Bare en kom tilbake”.
Stein Gabrielsen fikk utbetalt en månedshyre og praktisk talt null hjelp fra “junien” han ble sviktet av alle.
Det var en jæ… sterk historie han hadde å fortelle og som ble fortalt uten bitterhet,…lojalitet til rederiet?..ja kansje,.vi var sånn.

Jeg merket begynnelsen på slutten i -75 da jeg gikk i land for godt, vi var 9 ulike nasjoner ombord og tiden var i endring, gamle båter ble solgt og nye og mere moderne skip ble bygget, containerhavner og skip med utenlandsk mannskap var på full fart inn, rustpikking og maling var ute, alt i en farge, bemanningen var redusert (mange ledige lugarer på litt eldre skip) og alterneringsplikten var forlengst innført. Men vi kunne fremdeles “logges” om jeg ikke husker feil.
På tide å mønstre av.

Jo orly jeg husker Stein Gabrielsen godt fra den gang det skjedde, husker historien om hvordan han kjempet for livet. Jeg var i Marinen da dette skjedde, var stasjonert på Håkonsvern. Jo han husker både jeg og min kone, jeg reiste ut i november det året dette skjedde på MS Synray

Jeg også gikk i land for godt i 1975 orly, da begynte jeg som linjemekaniker på blikkvalseverket ute på Laksevåg. Ja det ble vanskeligere utover 1970 tallet. Jeg svante sjølivet voldsomt. Det gikk en serie på nrk om en førstereisegut, jeg klarte ikke å se serien for reiselysten ble så stor. Jeg husker at de den gang slo sammen dekksfolk og maskinfolk, for oss som hadde holdt på noen år var det en uting.

Annonse

Nye bilder