Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (tirsdag 14. september 2010). Les mer om roperten…
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen.
Papegøyeskyting i Bergen
_*Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen (BA) den 21. september 2010*. _
Vi Bergensere er noe for oss selv sies det, og jammen tror jeg ikke det er en korrekt betegnelse på oss, en betegnelse som vi kanskje aldri kan løpe ifra. Selv om vi går langt tilbake i tid så var det på nøyaktig på samme måten, den gang som nå. Til min store skrekk, ja bare kanskje, så ser jeg at nå skal vi ta opp igjen en av bergensernes eldgamle tradisjon, ja en tradisjon som kan dateres tilbake helt til slutten av det fjortende århundret.
Den gang var det tre tyske håndverkere som søkte biskopen om å få sette i gang her i Bergen, en eldgammel tradisjon de hadde tatt med seg fra det sentrale Europa. Biskopen ga de tre tillatelse til å starte sin tradisjon også her i Bergen, som etter dette også ble en tradisjon igjennom flere hundrede år her i vår kjære by. Merkelig nok fikk de den gang en hellig plass som de kunne utøve sin eldgamle tradisjon på. Tradisjonen gikk ut på å binde fast en papegøye eller fugl i toppen av en stang, for så å skyte den i filler med sine piler og buer eller armbrøst, senere kom også geværet inn i bilde. Som de så ble premiert for alt ettersom hva de klarte å skyte av papegøyen eller fuglens kropp.
En kan forstå siden dette var en hellig grunn, som lå litt øst for Kong Oscars gate og tilhørte Nonnester klosteret, at kvinnen eller nonene som holdt til der i Benedikinerklosteret, protesterte høylytt på den barbariske tradisjonen. At denne barbariske tradisjonen på toppen av det hele skulle settes i gang i nonnenes bakgård, som den gang ble kaldt ”Jerusalem”, fikk begeret til å flyte over for disse fromme kvinnene. Det er forresten senere konstatert at Bergen sitt ”Jerusalem” lå imellom dagens velkjente Danckert Krohns stiftelsen og Skivebakken.
Forståelig nok er det denne skytingen som har gitt navnet til Skivebakken, men først het den bare Skiven, etter skivene de skjøt på, når der ikke var tilgang på papegøyer eller fugler. Men siden det lå i en bakke ble det naturlig å kalle stedet for Skivebakken, og med hånden på hjerte så er det navnet mye mer betegnede enn ”Jerusalem”. Ja i dag ville vel både jøder og muslimer protestert på at vi kalte en bakgård for ”Jerusalem”, så der kan vi i alle fall takke de tre tyske papegøyeskyterne for at de innførte denne eldgamle tradisjonen i Bergen.
Seierherren i denne ærverdige skytingen fikk senere tittelen ”Fuglekongen” etter at kong Christian kvart deltok i det herrens år 1599 med stor iver. Nå var det ikke helt ufarlig å være med, ja selv det å være tilskuer, for disse festene ble som stor fester også i dag, meget løsslupne. Derfor føler vi sorg med den ene av de tre tyske tømmermenn som i ruset tilstand i det herrens år 1625 klatret opp i masten der papegøyen var festet, med en seildel øl i hånden. Den første klatret til toppen mens nestemann klatret halvveis opp. Dessverre stakkaren som bare kom et lite stykke opp, mistet taket og falt ned å brakk nakken.
Det sies at han som var kommet halvveis ble så fortjamset at han også mistet taket. Han hadde i midlertidig flaks for han landet oppå han som hadde brukket nakken. Med det reddet han kanskje sitt liv, for kompisen med den brukkne nakken døde tre dager senere. Nå ble likevel denne klatringen, som egentlig startet i det vi kaller ”fylla”, en stor tradisjon i Bergen. Hver eneste 17. mai kan vi se på dem som klatrer opp med livet som innsats i mastene på Festplassen, selv om disse ikke er beruset, men bare at de prøver å få utløp for sitt adrenalin kikk. Den som klarer å klatre helt opp kan forsyne seg av de lekreste klær, muligens, vesker og annet krams, ja til og med en lang snor med pølser, ja enn så lenge.
Men tilbake til selve skytekonkurransen som nå skal startet opp igjen, etter å ha lagt død siden 1824. En skytekonkurranse som skal foregå på Nøstet den 26. september kl 1300, under feiringen av Den Europeiske Språkdagen, som tradisjonelt blir feiret i Nøsteboden. Nå kan jo de fleste lese mere om denne tradisjonen, på www.jagermeister.no/ ja hvis behovet melder seg.
Det skal i alle fall bli spennende å se hvem som etter denne dagen kan smukke seg med hederstittelen ”Fuglekongen” her i Bergen. En tittel som ikke har vært delt ut siden forfedrene til et herværende kjent firma, som har laget brød, boller og annet fint bakverk til oss i årevis, Martens. Den gang med Søren til fornavn, hvis navn kan missoppfattes av en Bergenser, men Fuglekongen ble han sist denne tradisjonen ble gjennomført for aller siste gang. Ja her vil jeg regne med at mange bergenserne vil delta i denne festlige konkurransen, eller tar jeg helt feil?
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
Vist 503 ganger. Følges av 4 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Informativt og godt skrevet. Folk har alltid vært gale, ikke bare i vår nåtid! Får håpe at arrangementet du henviser til (den 26. september) ikke innebærer skyting på levende fugl. Såpass god dyrevernlovgivning burde vi det minste ha, selv om mange fremdeles finner glede i å mishandle dyr uten å få nevneverdig straff for det.
Nei selvsagt Mostly er de ikke levende, det var de heller ikke den gang, men les litt mer om dette på linken som sto i artikkelen, Jagermeistern Du får ta deg en tur på Nøsteboden den 26. september å se hva som skytes på i masten.
Teksten din kan forstås dithen at man skjøt på levende fugl Tradisjonen gikk ut på å binde fast en papegøye eller fugl i toppen av en stang, for så å skyte den i filler med sine piler og buer eller armbrøst, senere kom også geværet inn i bilde og etter skivene de skjøt på, når der ikke var tilgang på papegøyer eller fugler. Når du i tillegg nevner “barbarisk tradisjon” og at nonnene ble opprørt, så tror jeg nok at blinken var levende, ja. Og det forundrer meg ikke det minste. Skyting på blink, som leirdueskyting, kan neppe kalles barbarisk.
Nei du har rett i mye det du skriver Mostly, men jeg innrømmer at jeg har skrevet det på denne måten helt bevisst, for å få folk til å reagere, å kanskje være med å skape litt for å bevare den gamle bygningsmasse med dertil historie samt alle våre gamle tradisjoner, eller rett å slet levendegjøre Bergen sin historie.
Slik jeg har forstå det er det snakk om at de har kjøpt et dusin papegøyer fra en dyrebutikk i Afrika?
Her er det som mangler (tt)
Dette er papegøyer som kan snakke og de spurte selv om å få være med!
Nå vet ikke jeg hvor de har kjøpt målskivene, men det er vel kanskje det samme, eller?
Hva er det som mangler Erik, tror du glemte å legge det ved.
Det mangler tène i ordet forstått i innlegget over
Da er det altså de snakkende papegøyer som stiller i år?
Månedens godbit for april
Det Bergenske Skyde-Selskab
Av Knut L. Espelid
“Han har skutt papegøyen sier man ennå i vår tid om den som har hatt hell med seg, f.eks. i forretninger eller som har gjort et godt parti. Uttrykket har sin solide historiske bakgrunn i fortidens populære fugleskyting, hvor målet var en kunstig papegøye på toppen av en stang. Denne folkeforlystelse har lange tradisjoner i Bergen og kan følges tilbake til 1497, da byens biskop ga de tyske håndverkere tomt til en papegøyestang. Den følgende tid hører vi flere ganger om papegøyeskyting, siste gang i 1667 da stattholder Gyldenløve besøkte byen. Men skikken har sikkert fortsatt senere selv om det ikke var noen selskap som kunne organisere regelmessige skytinger.
Et slikt selskap fikk Bergen imidlertid i 1769, da “Bergenske Skyde-Selskab” ble stiftet. Det kom til å bestå like til 1824. Om dets stiftelse og første tid, vet vi ikke annet enn hva som sto omtalt i byens adressavis. Først fra 1790 av lyter kildene rikeligere, idet dets forhandlings-protokoll med regnskaper og en rekke andre dokumenter om dets virksomhet fram til oppløsningen i 1824 er i behold i Universitetsbiblioteket i Bergen.
“Det Bergensk Skyde-Selskab” ble ledet av to direktører med stiftamtmannen som preses og høye beskytter. Det var et sluttet selskap idet nye medlemmer måtte innvoteres og den årlige kontingent var betydelig. I 1822 utgjorde den 20 spd. og nye medlemmer måtte i tillegg betale 2 1/2 spd. i introduksjon. Til sammenligning kan anføres at arbeidsfolk på den tid hadde en årslønn på 30-50 spd. Selskapet fikk derfor et eksklusivt preg med medlemmer fra embetsstanden og det høyere borgerskap. Da det selskapelige element spilte en betydelig rolle i selskapet, hadde damer lenge adgang til skyteøvelsene og festlighetene etterpå, men kunne ikke selv bli medlemmer. I 1800 ble de utelukket da “man af Erfaring veed Fruentimmerne alligevel ikke finde nogen Fornøyelse, ved at være nærværende”.
Den årlige fugleskyting foregikk inntil 1787 på Sydneshaugen, deretter på selskapets nye skyte-bane på Nygård. Den fulgte et fast og høytidelig seremoniell, noe som vil fremgå av føgende beretning om den siste fugleskyting som fant sted tre dager i slutten av juli måned 1824.
Etter at fuglestangen og teltene var reist, fant selskapets 15 herrer seg, bærende en sølv papegøye i grønt bånd på venstre halvdel av brystet. Fjorårets fuglekonge, bakermester Søren Martens, ble hilst med kanonsalutt, så fulgte de vanlige seremonier, som vi ikke kjenner , og stadsmusikant Perschy med svenner oppvartet med musikk. Så skjøt fuglekongen Martens det første skudd mot papegøyen, deretter de to direktører og stiftamt-mann Christie og til sist de øvrige medlemmer i nummerorden. Postmester Sæbye skjøt ned fuglens krone og fikk i premie en sølv strøskje. Niels Lunde skjøt bort halsen og ringen og vant to utvendig forgylte begre. Neste dag skjøt Conradus Kroepelien ned fuglens venstre vinge og fikk i premie en innvendig forgylt terrinøse. Den følgende dag skjøt Martens av kongeplaten med høyre vinge og rumpen. Han ble således atter selskapets fuglekonge og fikk i premie et dusin sølv spiseskjeer, forarbeidet av gullsmed Kahrs, til en verdi av 40 spd. Deretter gikk man over til skiveskyting og andre premier ble utdelt.
Da øvelsene var over, bød fuglekongen bakermester Søren Martens de tilstedeværende herrer på souper. Til den var også generalløytnant Lowzow på Bergenhus, justitiarius Schydtz, konst. stiftamtmann Schydtz, konst. biskop Brun og magistratpresident Klagenberg innbudt. “Selskabet fornøyede sig til den anden Dags Morgen, og blev ved Bordet, inder Sang, Musik, og Skud fra Batteriet, underdanigst erindret Hs Mayestæt Kongens, Hæs Mayest: Dronningens, Hs kongl: Høyhed Kronprindsens og Hæs Kongl.Høyhed Kronprinsessens høyeste Velgaaende, ligesom flere passende Skaaler bleve udbragte.” Dette er det siste vi hører om “Det Bergenske Skyde-Selskab”.
Ja du fant det også Roy. Det var denne artikkelen vi brukte som utgangspunkt da Erik og jeg skrev om papegøyeskyting som du kan finne her