Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (torsdag 21. oktober 2010). Les mer om roperten…

Nøstebukten ca. 1880-90 Klikk på bildene å få de større
Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen 25. oktober 2010.

Her går Kong Haakon i land i Bergen og selvsagt var det Sukkerhusbryggen på Nøstet det skjedde, og året var 1906
Det er pussig hvordan tankene kan begynne å arbeide bare ved å se på et bilde. Fantasien og virkeligheten blandets sammen og gir en` inntrykk i hjernen som en ikke trodde kunne være mulig. Bilde jeg ser på er, eller var, en virkelighet som forteller oss hvordan det en gang var i dette strøket av Bergen. Når en så blander sammen det gamle bilde med bilde som en selv har fra dette strøket i barndommen, og sammenligner det med slik strøket fremstår i dag, ja så kan en nesten ta telling.
På det gamle bilde ser en de store turistskipene, om en kunne kalle dem det den gang, ligge ankret opp ute på Puddefjorden. Sjaluppen til et av skipene har akkurat sluppet en del av de selebre gjestene i land på Nøstekaien. En kai som lå like ved den berømte Sukkerhusbryggen, som en kan så vidt se på det gamle bilde. Langs kaiene står, og spasere en del av byens befolkning for å suge inn litt av det gjeve livet som de selebre gjestene lever.

Her er det Kong Olav som skal ombord i sjaluppen for å fraktes ut til Kongeskipet, selvsagt var det fra Nøstet og Nøstekaien. Bildet er tatt den 26. juni 1958 av Gustav Brosing.
En ser at de håpefulle eierne av alle de oppstilte hestekarjolene, speider etter gjester som de kan kjøre rundt i Bergen, og med det å tjene seg noen grunker. De var ikke opptatt av fotografen som tok bilde, slik de gjerne var den gang når de så en fotograf rigge seg til. Noe annet var det for gutten som sto der med sikspensluen sin på snei, for ham var det fotografen som var den store. Men ingen av dem så kanskje skjønnheten i verken Nøstekaien eller Sukkerhusbryggen, for de levde med dem, og kunne ikke annet.
Ja dette var det store strøket i sin tid, ja det overgikk selveste Tyskebryggen, den gang Bryggen hadde et navn. Der også den Tyske Keiser Wilhelm trødde sine blankpussete sko så mange ganger, da han i årene mellom 1889 til 1914 besøkte Bergen. Det var også til Nøstekaien vi i Nordnæs Bataillon på 1950 tallet marsjerte ned til fra depotbarakkene på Nordnes, for å ta Laksevågs fergen når vi skulle i Nordnesdalen. Uten sammenligning for øvrig med den Tyske Keiser Wilhelm, selv om vi har vandret på den samme kaien.
Ikke vi heller beundret skjønnheten i kaiområdet på Nøstet den gang vi skulle i Nordnesdalen, vi bare gledet oss til den lange marsjen fra Laksevåg via Melkeplassen til dalen var unnagjort. Kaien var nok ennå flottere da vi marsjerte der enn da keiseren vandret der, med sine flotte trapper og andre fine detaljer. Ser vi på strøket i dag så er mye forandre og dessverre ikke til det bedre snarere tvert imot. Riktignok har hurtigruten fått en plass på Nøstet, som nok er et fremskritt i forhold til containerhavnen på Dokken der Hurtigruten lå i tidligere.

Nøstekaien med sine flotte trapper den 6. september 1958. Bildet er hentet fra boken “Over Bergen over tid”
Det vet riktig nok ikke alle passasjerene som kommer fra hele verden for å reise med ”Verdens vakreste sjøreise”. En reise som i dag begynner med en reise igjennom Bergens største utendørs lagerplass, under forutsetning av at de kommer dragene med sine kofferter via Engen. En plass som riktignok har to busskur, som står så fint like ved de to papircontainerne. Busskur som en kan ta ly i hvis det skulle regne, eller en rett og slett trenger en hvil.
Men etter en har passert den store lagerplassen med dens busskur og containere, så åpner synet seg for den nye flotte lille broen. En bro der en kan stanse opp å se det nye Sydnes sjøbad, riktignok ikke så stort som det en gang var da det lå lengre syd, men dog er det en forskjønning. Like bak sjøbadet har Nøsteboden reist seg, om ikke fra asken så i alle fall som en Fugl Fønix.
Det er nå tankene flyr og synet utvider seg med blandingen av det gamle bilde samt hukommelsen fra barndommen. Da kan en se for seg, om en snudde ryggen til sjøbadet, de flotte gamle steintrappene som en gang lå der, som fortsatt kanskje ligger der under massene som bærere den store lagerplassen. Og en kan se en hevet Laksevågs ferge godt fortøyd til sin gamle kai, til glede for alle Bergensere og eventuelle reisende til ”Verdens vakreste sjøreise”. Jo håpet for Nøstet er der absolutt, så la oss løfte det frem så vi med stolthet kan vise det frem og fortelle dens historie med svulmende hjerter.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
Kommentarer
Nok et flott innlegg, Dag-Geir!
Nok en gang et fantastisk innlegg Dag. Takk skal du ha.
Takk for det Åse Holst. Nøstet er et viktig område å ta vare på spesielt for etterslekten.
Takk til deg også Torill, du husker sikkert godt nøstet fra din oppvekst vil jeg tro.
Det husker jeg veldig godt. Min morfar bodde på Laksevåg så vi tok ofte Laksevågsfergen. Jeg har mange ganger badet i gamle Sydnes Sjøbad.
Jaså så du hadde dine besteforeldre på Laksevåg. Var du opptatt av Bataillonen den gangen også? Kanskje du var med i Nordnesdalen den gang, jo Laksevågsfergen husker jeg med glede. Jeg også badet i gamle Syndnes sjøbad, men det kom aldri opp mot Nordnes sjøbad.
Ja, min far har gått i Bataillonen så han tok oss med helt fra jeg var liten, men aldri i Nordnesdalen. Jeg er enig med deg Nordnes er mye bedre enn Sydnes, men Sydnes var den gangen bra for små barn før man lærte seg å svømme. Etter jeg lærte åsvømme gikk vi bare i Nordnes. Jeg husker vi slapp å betale hvis vi var med å spyle og ordne etter stengetid og i tilegg var det gøy.
Han gikk vel kanskje 20 år før meg vil jeg tro, eller? Jeg lærte å svømme i de små bassengene som var i Nordnes sjøbad tildligere, men selvsagt husker jeg gamle Sydnes sjøbad veldug godt. Vi kikk ofte inn via gjerde på gutte siden, artig. Da Olsen var Badesjef gikk det griet mens Meinich Litland var mye strengere.
Ja, dette var en perle av historisk sus, som vi ikke har glemt. Det var en glede å lese ditt innlegg Dag.
Hvor får du alt fra Dag-Geir !.
Denne unike interesse og kunnskap om gamle Bergen. Blir stadig imponert av forumet – Origo i Bergen -. (Og din venn Roy Løvaas) Har lært mye her.
Mye av det branner, eksplosjon og bomber ikke har klart og ødelegge, har jo politikere/utbyggere tildels selv klart og ødelegge i Bergen. Mye av dette er dypt tragisk.
Det er jo nesten derfor et paradoks at interessen og kunnskapen om vår felles historie er skyhøy i Bergen i forhold til ellers i landet. Se bare her i Origo.
Det er ikke bare hos ”private” i Bergen interessen og kunnskapen er høy, men også i aller høyeste grad hos det offentlig i samme distrikt.
Vi er meget heldige vi som har vår historie passet på av organer som Statsarkivet i Bergen/Digitalarkivet-Universistesbib-Byarkivet-osv. De har tydelig det samme målet som mange andre i Bergen har, og dele sin kunnskap med andre.
Har drevet med slekt/historie som min store interesse i 4 tiår. Ser jo en helt tydelig forskjell på dette utover landet.
Mange andre steder i Kongeriket kan det ofte virke som om at mange institusjoner har et slags eierforhold til historien, og tar godt vare på den for sin egen del.
Er jo ikke selv fra Bergen. Men historisk og følelsesmessig er jeg vel det.
Takk for det Jahn, håper jo at andre som leser det fatter interesse for dette strøket.
Bjørn-Erik jeg er helt enig med deg om fakta fra Bergen, men fortsatt kan det bli bedre å bevare de gamle byrommene. Sist tok de hele den ene siden i Jonsvollsgaten. Vi bergensere elsker vår by, derfor er det pussig at en del politikere sanere hele byrom så fort de får en forespørsel, eller søknad om det. Det er viktig å overlate noe til etterslekten. Jeg har selv drevet med slektsgranskning og vet derigjennom at du har rett. Ja du er nok tilknyttet til Bergen selv om du ikke bor her. Jeg takker for øvrig for din fine tilbakemelding.