Tic Tac, Tid endres, tiden er i endring

Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavisen (BA) den 30. november 2010.
Det tikket inn en e-mail da jeg satt i skriverstuen nede på ”helkonge.net”. Ja denne nymotens brev uten frimerke, som kommer med det samme en går inn på en pc for å se etter e-mail. En nymotens brevform, som kanskje ikke er så nymotens lengre, som når en over alt. En kan spørre, er mail nå så utbredt at de gamle gode postbudenes tid snart er forbi?

Gudene skal vite at de ansatte i Postvesenet har gjenomgått omlegginger og nedskjæringen både titt og ofte. Nå vet ikke jeg når posten startet sine omlegginger, men jeg husker da vi flyttet inn på Nordnes tidlig på 1950 tallet, så var der en sprekk i døren som postbudet puttet brev og andre tilsendte saker i.

Det var alltid spennende å se om sprekken åpnet seg når postbudet var på sin runde. Den gang gikk de ikke bare en runde for dagen, nei det var to runder hver enste dag, men lørdag gikk de ”bare” en gang. Kanskje de den gang måtte gå to ganger, ja siden e-mailsystemet ennå ikke var oppfunnet? Det var mange skritt å gå for de strevsomme postbudene. Blokken vår hadde fire etasjer, og var der post til dem som bodde i fjerde etasje, ja så måtte postbudet versegod gå opp alle trappene hver eneste gang.

Men tidene er i endring, for en dag hørte vi et forferdelig bråk fra inngangen vår. Det visste seg at det var to arbeider som var i ferd med å bore inn bolter i veggen nede i inngangen, som de etterpå hengte opp postkasser på. Disse postkassene var for oss noe nymotens greier. Etter den tid måtte vi selv gå ned i inngangen for å hente posten. Det var ikke så lange veien til postkassene for oss som bodde i andre etasje, det var nok verre for dem som bodde i fjerde etasje.

Med de nye postkassene skulle alt bli så mye bedre for postbudene, nå skulle de slippe å gå opp alle trappene, men det viste seg at gangtiden ble ikke mindre for det. Nei siden budene kom fortere igjennom strøkene sine, så utvidet de bare strøkene til postbudene. Det ble en del bråk fra folk flest til dette nymotens tiltak, men” tic tac” sier nå jeg. Vi barn hørte enkelte voksne kjeftet på postbudene for denne omleggingen. En må jo innrømme at det var vemodig at vi ikke lengre skulle høre det lille smellet av postluke i døren, når postbudet hadde puttet posten inn der og klaffen slo igjen.

En skal i dag være glad for denne omlegging av Posten, det var nesten som om postvesenet kunne se inn i fremtiden. Tenk om vi fortsatt hadde hatt slike postluker i dørene, der all post skulle leveres. Vi får en masse post hver enste dag, ja det er nesten slik at jeg ikke klarer å bære alt inn i en omgang, spesielt nå frem mot jul. Nå skal jeg ikke bløffe med at der er så mange som skriver til meg, langt derifra, nei det er mengdene av reklame som er årsaken. Reklame som kommer av i form av blader, aviser eller bare løse ark.

Det neste tiltaket Posten satte i gang var at posten skulle ”kun” bæres rundt en gang for dagen. Da ble det ramaskrik over hele Bergen, spesielt fra de eldre, som mente at årsaken var at postbudene var blitt så late. Nå har vi flyttet ut til Åsane igjen, og tro meg hadde de gamle opplevet dagens postlevering, ja så hadde de snudd seg i graven. Nå kjører postbudene her ute rundt i bil, og leverer posten til alle i store samlestativer, som kan stå opptil hundrede meter fra husene.

Det er ikke utenkelig at det neste en må regne med av tiltak, er at Posten vil dele ut posten på Posten, enten det er på Posten eller post i butikk. Det må jo bli helt genialt, på lik linje med det første tiltaket fra posten for mer enn femti år siden, for da må vi også betale bensinen selv, ja om en har bil, hvis ikke så blir det apostelens hester når posten skal hentes.

Hvor mange årsverk Posten har spart på disse omlegging vet ikke jeg. Det slår meg at det som en gang begynt som et lite tiltak for å avlaste og effektivisere postbudene, nå er i ferd med å avlaste dem helt. Jeg tror at om noen år så er det ingen som sender brev med dyre frimerker på.

Posten har trykket penger kanskje nesten like lenge som Norges Bank, med en liten forskjell, Posten kaller dem for frimerker, og de er bare verdifull når de blir brukt. Uten at vi kjøper de verdiløse dyre frimerkene, må Posten få pengene fra andre steder. Da er ikke tanken på at vi selv må hente posten så utenkelig likevel, eller tar jeg helt feil her?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Blokken på Nordnes der brevsprekken i døren var til besvær.

LES OGSÅ
Norge bruker for lite penger på forskning
Persona non grata
Forfattere og politiske kinaputter
Om alt de har å gjøre
Lagerfrakkens skjebne
Så var dett denne snøene igjen
Global oppvarming eller?
Siste sjanse
Vi som ikke forstår oss på kunst.
Heltemot
Nisseluen kun for nordmenn
Påbuds- og forbudskilt

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside