Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (mandag 17. januar 2011). Les mer om roperten…
Kor e alle helter hen
illustrasjonen er laget av Erik Blindheim Andersen Klikk på bilde så blir det større.
Denne artikkelen sto på trykk i BergsensAvisen (BA) den 21. januar 2011.
I likhet med de fleste mennesker som passerer gamle steder som en har ett forhold til, får også jeg frem ting som har lagt i dvale, sigende inn fra underbevisstheten. Det er som om Jan Eggum sin melodi ”Kor e alle helter hen” siger inn med full tygde. Nå er der selvsagt en masse saker en ikke vil ha frem, men noen ganger så får slike innsig av tanker, eller minner som det heter, frem smilet. Jeg hadde akkurat passert en gang kanskje Bergens mest berømte isbar, som den gang lå i Eldoradogården i Olav Kyrres gate.
Eldoradogården den gang kinoen var i drift Foto: Knut Strand
En isbar som lå midt i leien når vi gutter fra Nordnes skulle på den mest populære kino, Eldorado. Ingenting var som å gå på Eldorado kino for å se våre gamle helter som Hoppalong Cassidy, når han red inn i solnedgangen etter å ha ordnet opp med alle skurkene. Eller som Eggum synger i sangen ”Zorro kom tilbake”, men han kommer ikke i Eldorado, for den er nedlagt for lenge siden. Når vi skulle på is-baren som lå midt i leien for oss, måtte vi gå ned en trapp og passere en skomaker, eller var det et sykkelverksted? før vi kom å inn i is-baren. Det var i alle fall ikke skomaker Andersen, som i så tilfelle lå der, men skomaker Kalleklev mener jeg han het.
Da kom vi inn til den for oss forjettet land, ja om en kan si det om en is-bar. Der kunne en få en softis for bare 25 øre, vi kjente smaksganen slo ut i full blomst når vi kom innfor døren. Nå var det ikke den største softisen en kunne få, men hvem tenkte på størrelsen når de ikke kostet mer enn de populære små sjokoladene, Riegel. Du vet den sjokoladen platen som var flat i bunnen og litt rund på toppen med striper, pakket inn i et forlokkende sølvpapir med navnet Riegel skrevet over hele toppen.
Gunnar Ernst Frønsdal sin figur Smukke Anton.
Denne fantastiske is-baren hadde tatt navnet ”Grotten”, sikkert fordi en måtte gå ned til den, som en gjør når en skal inn i en grotte. Denne is-baren lå i bevisstheten vår hele veien fra Nordnes og inn til Eldorado. ”Grotten” et navn vi barn aldri tenkte over, eller for den saks skyld brydde oss om, for oss var den bare is-baren i Eldorado med de billige softisene. ”Grotten” ble drevet av mor og datter, i alle fall virket det på oss at det var mor og datter. Moren var en gammel og litt krokrygget madam, med tjafsete grått hår. For mitt indre blikk i dag ser jeg for meg den gamle moren med grå skjeggstubber på haken. Dette kan selvsagt være innbilning i min fantasi omkring henne, det er jo tross alt så lenge siden.
Datteren, ja om det var datteren, var nok en kvinne i tretti til førtiårs alderen, pen, ja nærmest som en Hollywood-filmstjerne. Med ravnsvart hår, ofte bakovergredd og med god fylde, og med en stripe av lilla og sølvhvitt innfarget. Hun var vel muligens den første i Bergen med den type striper i håret. Det var nærmest et slags sigøynerpreg over henne, med store gylne øreringer, store lakkerte negler, glitrende ringer på flere av fingrene. Jo hun var en meget vakker dame, med store og dype og mørke øyne, og med et nærmest gyldenbrunt skjær i huden, som en slags ”senorita” fra Spania, og med en aura av mystikk over seg.
Mystikk hadde også bakrommet til Grotten over seg, som lå til høyre når en kom inn døren. Nå var det ikke softisen eller den lille sjokoladen Riegel som gjorde denne is-baren ble så berømt, nei det var nettopp dette bakrommet og en skribent kalt ”Gefion” Han skrev i det meget populære bladet ”Kriminaljournalen” Der skrev han historier om Grotten og dens bakrom, som kunne få hårene til å reise seg på de fleste. Noe som også må ha skjedd med Politiets hår, for en dag så gjennomførte de en såkalt rassia. Kanskje den første i Bergen siden forbudstiden i tretti åren, hva vet jeg!
Her ned trappen lå den berømte Grotten med de billige soft isene.
Hva de fant der på bakrommet, ja si det, men ryktene gikk om både det ene og det andre, noe som ”Gefion” visste å dra nytte av. Grotten ble berømt i en fart, kanskje den mest berømte i hele Norge igjennom piker, vin og sang. Med berømmelsen kom også pristigningen, softisen steg til femti øre, aldri mer skulle vi få sitte i Eldorado kino å spise softis til 25 øre.
For skribenten og forfatteren Gefion gikk det annerledes, han fikk dra hjelp til å skrive sine seks bøker. Blant annet med ”Smukke-Anton på ville veier” og ”Tøffe typer og sexy ryper”. Med slike titler måtte det bare gå en vei for ”Gefion”, eller Gunnar Ernst Frønsdal som han het. Nå er verken ”Grotten” der mer med den gamle krokryggete damen, eller den vakre kvinnen med Spansk senorita stil. Ja heller ikke Gefion eller Hoppalong Cassidy samt Zorro er å finne mere. Da er det vel ikke rart at Jan Eggums hitt ”Kor e alle helter hen” slår til hos en gammel mann, eller?
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
Julegater og Staffasjer
Den glemte krigshistorie
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner
Minner som aldri dør
Kjerringen på sporet
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
eldorado, kino, gefion, grotten, olav, kyrres, gate, smukke, anton, jan, eggum, Hoppalong, Cassidy, zorro, spansk, senorita, riegel, softis, is, bar, Hollywood-filmstjerne, rassia, mor, datter
Vist 614 ganger. Følges av 5 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Flott og rørende historie, Dag-Geir! Du har nok mange med deg som husker dette…
Takker så mye for det Åse, jeg håper jo at der er andre som også kjenner seg igjen i denne historien. Noe jeg selvsagt tror og har fått tilbakemelding på, og da er det fint å skrive om slike saker, takk igjen Åse
Husker godt Groten,Gefion og ikke minst kriminaljornalen.Skumle greier.
Ja hvem av oss husker ikke Grotten Svein. Går ut fra at du husker da vi satt å pratet med gefion mellom Norge å Grand den gang Skopusserboden sto der, artig.
Enda en flott artikkell fra Dag. Kan minnes Grotten som et litt lugubert sted, jeg var aldri innom der så vidt jeg kan huske men de større gutta..ja de kunne fortelle både det ene og det andre om hva som foregikk der og de la selvfølgelig godt på for å imponere oss smågutter. Gefion (Gunnar Frønsdal) som var hans navn skrev mange artige artikler i Kriminaljournalen. Er det noen som kan huske “Godbiten” snackbar som lå på Engen, mener jeg, den var kjent for sine saftig gode Hot Dogs.
Eller var det kansje i Nygaten (Godbiten) lå mens den som lå på engen het “Hollywood”?
Ja selv om jeg ikke var så opptatt av det den gang så synes jeg også at Grotten var litt lugubert. Det som foregikk der var nok bare rykter tror jeg, og som ble forsterket med Gefion sine historier i Kriminaljournalen. Gunnar var fra Sogn, han satt mye inne, mest på grunn av fyll og dumme ting en gjør da. Takk for dine fine ord orly
Ja orly jeg mener Gobitten var i Nygaten, og var kjent for sine gode pølser, var mange ganger der å kjøpte hot dog. Det er også riktig at Hollywood lå på Engen. Selv foretrakk jeg Facil borte ved kinoen, der gikk vi ofte å kjøpte sjokolade med soft is oppi.
Husker gått Grotten Dag. Ja vi var alltid nedom der for å kjøpe soft-ice etter vi hadde vært i Elorado og sett Hoppalong Casidy. Husker spesielt en gang vi gutta var nedom der etter en kinoforestilling, da var det kun hun eldre damen som var der og hun snakket til noen gutter, men antageligvis ville hun ikke ha noen unger der inne akkurat den dagen vi kom inn for å kjøpe den berømte soft-isen til 25 øre for plutselig hylte hun opp og vi ungene ble så skremt av hylet hennes at vi løp ut av isbaren og opp trappene og ut på gaten og ingen av oss turde å gå ned igjen den ettermidagen etter femforestillingen i Elorado-Kino. Hun låste så døren for at ingen andre skulle få komme inn og hva som foregikk i bakrommet der var ikke godt å si. Jeg husker etter den episoden gikk det veldig lang tid før vi turde å nærme oss Grotten-Isbar igjen.