Sporene etter Kjerringen tatt neste dag. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen. Klikk på bilde så blir det større.
Denne artikkelen sto på trykk i Bergsensavisen (BA) den 13. februar 2011.

Som vanlig når ”kånemor” og jeg sitter i bilen så småpratet vi om det vi ser og om livets underfundigheter. Både i form av egne opplevelse, og av andre sine opplevelse som vi har sett på vår vei igjennom livet. Når en kommer opp i vår alder har en sett ganske mye. For noen er ikke alderen noe å snakke om, det er rett å slett bare et tall sier de. Et tall som vi merker på kroppen, og ikke minst på vårt utsende når vi sammenligner oss med bildene fra den gang vi ikke bare var et tall.

For den helt yngste garden er nok kanskje ”kånemor” bare en gammel ”kjerring”, og jeg en gammel ”taksjabb”, eller det noe penere ordet gubbe. Ingen må tro at jeg er misfornøyd med noen av disse titlene fra de unge. Snarer tvert imot. Der finnes nok verre betegnelser på gamle menn i min alder som en kan få av de unge, spesielt hvis vi skulle være så uheldig å se på en ung vakker, og kanskje sexy jente. Den betegnelsen er ”Gammel Gris” Jeg vet nesten nøyaktig når jeg gikk fra å være en viril bredskuldret middelaldrende mann, ja i egne øyne, til en gammel gris.

Jeg hadde knapt nok passert mine første femti år, kanskje bar tre til fire, da jeg skjønte at terskel var passert. Kinoen borte i gaten var målet den kvelden, med en time til overs før den startet ville det smake med et lite glass fluidum. Glad og fornøyd, samt spent gikk vi inn på en sjappe for å kose oss med litt fluidum, lite ante vi at denne sjappe var en ungdomsplass. Nå var ikke det i seg selv noe problem for ”kånemor” og meg, for vi hadde alltid gått godt overens med ungdommen. Vi satt der liksom for oss selv og syntes at dette hadde vært en god ide, så vi ”stor koste oss” inntil dramatikken startet.

På bordet ved siden av satt der en del ungdommer, som for meg så ut til at de akkurat hadde passert alderen for lovelig inntak av alkohol. Det var tydelig at de hadde det gøy og dette var deres forspill, latter runget, noe som fikk frem minner i oss den gang vi var så ung. Men det var som stemningen snudde da jeg hørte en av pikenes dramatiske stemme, fortelle sine venner om noe, ja nærmest uhyggelig som hun hadde opplevd. Ingen av oss hadde lyttet til hva disse ungdommene snakket om. Men da den fortellende dramatikeren utbrøt, med alle sine venner i åndelig spenning, ”så kom han imot meg den gamle grisen, ja han var minst femti”, da forsto alle vennene hennes hva hun snakket om, og jeg skjønte at ungdomstoget for min del var gått.

Floridasvingen der hendelsen fant sted

Ungdomstoget var nok også godt for damen som satt i bilen på andre siden av veien, da vi ventet på at trikken til Bybanen skulle passere ved gamle Florida sykehus. En dame som fikk småpraten vår til å forstumme. Vi skulle svinge ned mot Mølleren, mens damen på andre siden skulle til Danmarksplass. Hva den enda eldre ”gamle kjerringen” enn ”kånemor” tenkte på vet ikke vi, men bilens forhjul sto på skinnen til trikken. Men heldigvis var nok dette en høflig dame, for da trikken kom rygget hun tilbake såpass at trikken kunne passere, uten at trikken fikk en eneste skramme.

Det grønne lyset kom og vi så de to bilene bak den ”gamle ”kjerringen” svinge oppover mot Danmarksplass, mens vi kjørte over skinnegangen på vår vei til Mølleren. Vi så den gamle damen sitter der i bilen fremover bøyd med øynene vidåpne, for liksom å se bedre i mørket, samtidig som hun hadde begge hendene godt knuttet rundt rattet. Da bilen kom i sig skjønte vi på retningen at hun ville pløye marken, som er plantet der i mellom skinnen til Bybanen, på sin vei til Danmarksplass. De fleste av oss klarer aldri å sette spor etter oss her i livet, men det klarte denne ”gamle kjerringen”, i alle fall i mellom Bybanen sine spor, eller?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Julegater og Staffasjer
Den glemte krigshistorie
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside