Kjerringen på Sporet

Sporene etter Kjerringen tatt neste dag.
Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen. Klikk på bilde så blir det større.
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner
Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og riktig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan:
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst
Vil bli dypt savnet

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Vist 653 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Fornøyelig historie!

En herlig historie Dag!

Jeg har hørt at når du er på riktig spor uten å gjøre noe, betyr at du vil bli truffet av toget.

Takker så mye for det Åse, alltid kjekt å skrive noe som du liker, bukker jeg for din kommentar.

Takk til deg også Torill, utrolig at det går bra noen ganger, kanskje det er for at Bybanen er så ny her i Bergen.

Gleder meg alltid til dine historier! Du er kjempegod, Dag-Geir!

Den var ny for meg Erik, men det lyder veldig sansynlig.

Forstår den ikke helt selv.

Er det noen som kan hjelpe?

Takker og bukker Åse, komplimanger får en ikke for mye av i livet. Det er slike ting en kanskje må lære seg å ta i mot, så tusen takk.

SAer ikke slik ut Erik at der er noen som kan hjelpe, så da er du vel inne på det rette vil jeg anta.

En fin historie.
Pussig dette her Dag-Geir. I blant tenker jeg slik at det er vi/oss/dem som var unge på slutten av femtitallet og utover på sekstitallet som er de egentlige “ungdommene”. Ungdomskulturen startet på femtitallet og eksploderte på sekstitallet og etter det har liksom ungdom vært ungdom med sin egen kultur. Jeg får ikke til å utrykke meg bedre men det er noe der….vi kledde oss ikke i hatt og frakk straks vi var gift eller begynte i arbeid. Vi var på en måte pionerer i en ny tid ….. men det er selvfølgelig slik jeg ser det når jeg tenker tilbake, men….

Måtte stoppe for bybanen akkurat her 2 gg i går

Ungdomskulturer er vel annerledes i dag enn da vi vokste opp. I dag har de andre ting som data etc. Vi hadde ingen ting annet en platespilleren og fra den vokste ungdomskulturen på 1950 tallet opp. Generasjonen før oss hadde ikke en gang platespilleren. Hatten forsvant med vår generasjons oppvekst. Ja så jeg er enig i at ungdomskulturen da vi vokste opp nok var spesiell og derfor som du skriver en slags pioner.
Takk for dine hyggelige ord.

På 50 tallet var jeg en liten rakkerunge. Husker at vi sto ute å så på sputnikk og fikk vite at hunder som het Laika var det samme i Russland som hunder som het Rex i Norge. Vi så Zorrofilmer i Fanahallen og Elvis filmer i Ole Bull. Det jeg husker av musikken vi hørte var Frankie Lane, Fast Domino, Elvis, Tommy Steel, Grace Kelly, Bing Crosby, Speedy Gonzales, Kastanjene i Bygdø Ale, Jeg går å rusler på Ringerike, Lois Armstrong og Grethe Kausland med Min lille Teddybjørn. Jeg mener også at vi spilte noe med Moon Keys og Arne Bendiksen… eller var det på 60 tallet. Husker ikke men da vi gikk inn i 60 tallet var jeg bare 7 år og influert av musikk jeg hørte på min tante sin platespiller.

Ja da så du vel sporene på gresset Erik, ser det har økt i omfang, kanskje der er gått sport i å kjøre i Bybanetraseen

Ja kanskje de fleste av oss følte oss som en liten rakkerunge den gang på 1950 tallet eller 60 tallet. Jeg husker også sputnikk godt og at jeg hadde vanskelig for å tro på det, men det var jo sant. Musikerne du nevner her var jo dem jeg lyttet på med Elvis dom den helt store. Arne Bendiksen ble medlem av ”The Moon Keys” i 1954. De var jo også med på åpningen av TV i Norge i 1960. De hadde mange slagere utover 1960 tallet. Les denne et av dens medlemmer som kanskje er den største Bergenseren innen musikk fra Bergen.

Annonse

Nye bilder