Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (torsdag 14. april 2011). Les mer om roperten…

Skjold den gang menn var menn.

Illustrasjonen er laget av Erik Blindheim Andersen Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen sto på trykk i Boligmagasinet til Privat megleren den 26. mars 2011.

En kan undre seg over når en ser et slikt bilde om hvor det kan være. Selv for et trenet øye så kan det være vanskelig med en gang å se at dette faktisk er en del av Bergen, i alle fall i dag. Denne delen ble en del av Bergen så sent som i 1972, da hele Fana ble innlemmet i Bergen by. Selvsagt under store protester fra folk i Fana, som helst ikke ville inn i den fattigere Bergen kommunen.

En ser her utover den delen av Fana som går under navnet Skjold. Et navn som visstnok oppsto av en haug. Navnet kunne minne oss om krigernes skjold den gang menn var menn og kledd med brynje og sverd. Haugen som var som et skjold, som man kunne søk ly bak, både for voldsmenn og fut. Nå er det ikke lengre godt å si hvor dette stedet eventuelt lå, men en kan kanskje gå ut fra at det må ha vært i nærheten av den første gården som kom på Skjold.

Bruk nr. 1 på 1950 tallet, som idag er overtatt av Fana Blikk

Denne gården er i dag er overtatt av Blikkenslageren Fana Blikk, og da vet nok de fleste som har passert Skjold hvor dette er. En må nesten berømme dem som eier gården fordi, sett fra utsiden virker det som om disse gamle bygningene er meget godt ivaretatt. Bygninger som ikke bare har en historisk verdi for Skjold og Fana, men nå også for Bergen. På dette bildet kan en skimte gården omtrent midt på bildet, helt til høyre.

Tett opp til denne gården, ja nesten helt inn på tunet, lå der enda en gård. For dem som er godt kjent i disse traktene så vet de at både hovedhuset og løen fortsatt ligger der. Dette området har siden tidenes morgen hatt stor betydning for hele Skjold. Selv Tyskerne forsto dette den gangen de kom ubudne til landet i 1940. De inntok og brukte enkelte av bygningene på gårdene.

Tyskerne satte også opp flere leirer på Skjold, og det falt dem naturlig å sette opp en i dette området. På andre siden av Fanavegen fra disse to gårdene, like etter gangbroen som ble bygget på 1970 tallet, reiste de en offisersbrakke og en stall. Så vidt en vet så står stallen der ennå, men i dag er den omgjort til garasje. Selve soldatleiren lå litt lengre borte i Skjoldstølen, omtrent der Skjoldtun barnehage ligger i dag.

På andre siden av Fanavegen fra disse to gårdene, like etter gangbroen som ble bygget på 1970 tallet

I forbindelsen med oppbyggingen av disse leirene, laget de en del lagerhus av en type bygningsplater som skulle bli brukt i bygningsbransjen til langt ut på 1950 tallet. For oss som er blitt noen år kan vi godt huske disse bygningsplatene av sammenpresset halm, som var slammet med en sementblanding. En kan være hellig overbevist om at disse platene finnes i enkelte hus og garasjer som ble bygget under og etter krigen

Mellom de to nevnte gårdene, passerte den velkjente Nesttun- Osbanen seg forbi gårdshusene fra den ble åpnet 1. juli i 1894 til den ble nedlagt. Fra gårdene slynget toget seg videre over Fanavegen mot traseen langs Bjørnevegen. En trase som førte Osbanen forbi Apeltunvannets østre side i en toppfart på hele 25 km/t. En bane som eierne aldri tjente penger på. Da busselskapene kom i drift rundt 1920 begynte bunnen å falle ut av togeventyret Nesttun- Osbanen.

En trase som førte Osbanen forbi Apeltunvannets østre side i en toppfart på hele 25 km/t. Apeltunvannet til høyre.

Banen ble drevet ennå noen år men den 2. september i 1935 var det slutt. Banen ble den første nedlagte jernbanestrekning i landet. En nedlegges som kun kan sammenlignes med nedleggelsen av trikken i Bergen 30 år senere. Folk gikk mann av huse for å reise med Osbanen denne siste dagen, før de la toget på hyllen. Ja om en kan si det, hele to tusen passasjerer reiste med banen denne siste dagen.

Nedleggelsen av Osbanen var nok skjedd noe år før dette bildet var tatt. Vi ser Skjold skole midt i bilde. En skole som ble innviet i 1959. Altså må bildet blitt tatt etter denne tid. En kan heller ikke se Skjold kirke, som ble innviet i april 1998. En vakker liten kirke som ble tegnet av arkitekt Peder A. Ristesund, og i en stil som kan minne oss om våre gamle fine kirkebygg.

Ser en over Fanavegen når en står ved Skjold skole, der bussen stopper når man skal inn til sentrum, kaltes dette for Mindeskifte. Dessverre er dette fine navnet med historisk klang, fjernet og erstattet med Skjold skole. Det kan kanskje virke litt underlig at dette stedet het Mindeskiftet siden Minde ligger nærmere sentrum. Men stedet fikk navnet etter familien Minde, som hadde en hønsefarm akkurat der Sætervegen i dag begynner.

Sætervegen begynte tidligere litt lengre syd og den var mye smalere en dagens start på Sætervegen. En vei som fører en opp i strøket som kanskje Thorbjørn Egner fikk ideen til barneboken ”Dyrene i Hakkebakkeskogen” Fordi når en vandrer på denne gamle Sætervegen fører den inn til veier som bare har dyrenavn. Går en ned langs Bevervegen, som merkelig nok også heter Beverveien et lite stykke, kommer en til Apeltunvannet. Dette kan en så vidt se en liten del av midt på bildet helt til venstre.

I og rundt Apeltunvannet har barna i dette strøket hatt sin egen lille verden der lek og bading fylte og fyller deres barndomstid, som gir dem varige minner. Nå er det ikke bare barna som minnes dette vannet med glede, for i Apeltunvannet har ørreten sprettet mot sitt mål til Iglevannet, helt fra Nordåsvannet. Nå for tiden strides det om det var sjøørret eller ikke, men ørret er hentet ut fra Apeltunvannet gjennom alle tider.

De solgte etter vært en del tomter og ser en huset til høyre for Samvirkelaget, så sto det ferdig i 1962. Sees med flatt tak

Like nedenfor der Apeltunvannet sees på dette bildet, ser en gårdshuset og løen til Harald og Solveig Bruu. Harald var også en bonde som utnyttet ørreten som vandret i elveleiet mellom Apeltunvannet og Iglevannet. Han hadde sine faste plasser der han lystret etter ørreten på sin vandring mot Iglevannet.

Disse to gårdbrukerne hadde en stund før dette bildet ble tatt, solgt potetåkeren sin som lå like foran løen, til Samvirkelaget. Vi ser den ligge der med sitt flate tak. De solgte etter vært en del tomter og ser en huset til høyre for Samvirkelaget, så sto det ferdig i 1962. Når en så vet at løen til Harald og Solveig, som sto like bak Samvirkelaget ble revet i 1965, ja da må dette bilde av Skjold blitt tatt mellom 1962 og 1965. I dag er disse områdene som en ser på bildet under voldsomme forandringer.
Jo ting er i endring også på Skjold.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Bybanen innsyn og utsyn på Skjold
Nesttun hovedstaden i Fana

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Vist 658 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Exclamation_desat_24

Dette var veldig gøy å lese, Dag-Geir! Jeg vokste opp på Minde/Wergeland, og hadde en mengde venner litt lenger sørover, spesielt på 4 bein. I områdene rundt den gamle Nesttun travbane hadde en del travtrenere sine staller, og der fikk vi som drev med ridehester leie stallplass. En populær tur var fra Hop og ned i Skjoldabukten, stort sett bare hestehov-vennlige grusveier. Forandringene i Nesttun/Skjold området har vært enorme på de siste 30-40 årene, og du gir veldig mye bra stoff om det i artikkelen din!

Exclamation_desat_24

ja er enig med deg Mostly, mye har forandret seg de siste 30- 40 år. Min svoger som er 75 har fortalte meg mye om strøket der opp som han vandret som ung og senre bygget hus rundt 1965-67 i Sæteveien. Likså har min kone fortalt en del av det hun husker. Mye av dette har jeg nå på tape. Området du vokste opp i er et veldig intresant område syntes jeg, og jeg har mine planer om det området.
Takker så mye for det du skriver Mostly, setter pris på det. Syntes forresten at de har holdt det område rundt stallene veldig godt. Takk igjen Mostly

Exclamation_desat_24

Ja her har vært en del forandring her siden jeg flyttet opp her i 1972. Den gangen når vi skulle ta bussen fra byen og opp sa vi alltid til sjåføren at vi skulle til Mindeskiftet i stedetfor Skjold skole. Husker gått den gården som nu er Fana-Blikk. Husker at gamle Birkeland satt alltid der med snadden sin på en benk på tunet og nøt synet ut over den vakkre Skjold bygden. Nedenfor der i det lille huset som Hårlokken var tidligere var Håvardstun-Kolonialbutikk og litt på skross over Fanaveien hvor tippebutikken ligger i dag holdt her og fru Ravnskog til. De drev en butikk hvor man kunne få kjøpe det meste fra maling og tegnesaker, ja til og med sykkler, så man kan nesten kalle den for en god gammeldags krambu. Når man kommer bort til det gule huset i Sæterveien 1 som ligger der pølseboden sto så var der en kolonialbutikk i underetasjen der Frisørsalongen er i dag. Eieren bodde i samme huset og drev Ulvik-Kolonial. Jeg ble foresten spurt av han om jeg kunne male huset hannes og jeg som den gang jobbet som Platearbeider på Mjellem og Karlsen stillte hver kveld opp etter arbeidstid på Mjellemen og malte om ettermiddagen. Første sidevei til venstre i begynnelsen av Sæterveien er en sløife som runder det hvite huset som står der og går ut igjen rett før fartsdumperen i krysset var gamle Sæterveien. Denne er fortsatt en del av Sæterveien som komunen ikke har vedlikeholdt etter den andre veien som går rett frem kom. Jeg bor selv der og alle huseierne har vært med og vedlikeholdt veien med asfalltering. Om vinteren blir Sæterveien snømåket unntatt den lille sløyfen rundt det hvite huset og jeg som bor helt oppe har da ca. 60 m. vei og måke. Vi vet jo alldrig om vi trenger et utrykkningskjøretøy opp til oss og da må veien måkes når ikke komunen gjør det. Ja,ja vi tar det som en trim da. Kommer du så bort i krysset der Spar-Butikken lå i dag var Hjorten-Kolonial som eier av bygget Mundal som i dag er over 90 år drev den gang. Siden kom Saga- Mat som Sande drev. Han hadde foresten en butikk ute i Strandgaten også, men senere overtok sønnen butikken på Skjold. Vi hadde også eget Postkontor med postadresse 5045 Skjoldtun. Dette lå der Frisørsalongen er i dag ved siden av Sparbutikken. Fortsatt kaller vi som har bodd her en stund Spar-butikken for Saga. Eneste vi ikke liker er at de har forandret postnr. vårt til 5236 Rådal. Rådal har ingenting med Skjold å gjøre, så det er mange som ikke kan fordra det postnr. Vi vil ha Skjoldtun tilbake igjen og ikke Rådal.

Exclamation_desat_24

Stedsnavnet Mindeskiftet kan jeg ikke huske, vi hestejenter gikk av bussen på Hop, Skjoldsskiftet eller Skjoldhøyden. Alt etter hvilken stall vi skulle til. Etterhvert fikk vi jo lappen og glemte vel de gamle navnene på busstoppene. Men Skjoldhøyden har kanskje noe med betydningen av stedsnavnet Skjold å gjøre, Dag-Geir? Et skjold, en høyde som vern for resten av bygden? Og alle sideveiene fra Sæterveien med dyrenavn! Mange gamle kompiser der.
Du må jammen gjøre mer av dette, Dag-Geir. Minde/Wergeland er, som du sier, et veldig intetressant område også, Ikke minst det nærliggende Landås/Mannsverk. Det var vel egentlig Bergens første drabantby?
Jeg vokste som sagt opp i Minde/Wergelandområdet, kommunegrensen mellom Bergen og Fana gikk like ved huset vårt. Litt diffust, så vi var aldri helt sikre på om vi var bergensere eller fanastriler. I 1972 ble vi heldigvis alle bergensere, selv om “de fine i Fana” ikke var så begeistret. Jeg gleder meg til mere, Dag-Geir!

Exclamation_desat_24

Mindeskiftet kom av at Minde som hadde sjokoladefabrikken bodde i begynnelsen på den gamle Sæterveien. Så det har ingenting med Minde/Wergeland å gjøre. Min svigerfar kjøpte den eiendommen som min kone og jeg bor i på høstparten 1960 av datteren til Minde som var gift Sætre. Selv er jeg oppvokst på Landås, der vi flyttet opp i 1952, men har bodd på Skjold siden 1972.

Exclamation_desat_24

Leser alt det du skriver her Ingmar med stor interesse, her er mye historikk om Skjold. Historikk som for svært mange, som på en eller annen måte har et forhold til Skjold, vil sette pris på. For de som kommer bak oss er også dette en historikk som vil være nyttefull, slik ser jeg på det.
Pussig at du navner Sande for den butikken i Strandgaten 201 husker jeg svært godt. Det var den første butikken der ut som hadde selvbetjening. Usker vi gutter var veldig spent siden vi hadde hørt at alle tok de varene de skulle ha selv, vi visste ikke at der var betalingskasse ved utgangen, artig dette Ingmar.

Exclamation_desat_24

Ja gamle Sande var jo mye oppe på Saga også, men han hadde vel kanskje nok med butikken i Strandgaten, så det var vel kanskje derfor sønnen overtok på Skjold. Forøvrig fikk Byggmester Nydal kjøpt tomten til Sætre (datter av Minde) på slutten av 70 tallet. (Husker ikke akkurat årstallet). Han rev da det gamle huset og fikk satt opp 4 eneboliger som står ganske tett inn tilverandre like ved krysset på venstre side av Sæterveien-Bjørneveien. Broren til gamle Sande som hadde bodd borte i Skjoldlia flyttet inn i et av de husene en gang på 90 tallet. Sande jr. drev jo også med en del hester som han hadde borte på ridesenteret ved Fana-Blikk. De hadde ofte ridestevne der borte hvor datteren hannes var med.

Exclamation_desat_24

Navnet Mindeskifte er nok et navn som kommer fra at Minde slekten hadde en gård med stor hønsefarm akkurat der Mostly. Nå fant ikk ejg noen sikre holdepunkter for at det var sjokolade Minde somn eide denne gården. Selv om jeg har hørt at alle eggene som disse hønen produserte ble brukt i sjokoladefabrikken til marsipan. Jeg fant at sjokolade fabrikk eirene var født i Bergen i Domkirken sogn. Den siste registreringen jeg fant var i 1910 da de bodde i Nygårdsgaten 74, som jo er like ved siden av der den nye Minde sjokoladefabrikk lå den gang. Det kan jo være at de snere kjøpte gården på Skjold, men så lenge jeg ikke fant noen sikre bevis for at det faktisk var dem, så skrev jeg slik jeg gjorde.
Min kone sier at da de tok bussen til Skjold på 1950 tallet sa de altid til sjåføren, vi skal til Mindeskifte, og det sto faktisk også i fronten av bussen.

Exclamation_desat_24

Neste gang Dag-Geir dere er på besøk i Sæterveien sving da innom den sløifen som jeg nevnte hvor gamle Sæterveien gikk før helt i begynnelsen av veien. Der på den første eiendommen til venstre var Minde sin. Der hvor det hvite huset på høyre side er sto hønsehuset hans etter som jeg er blitt fortalt. Kjører du videre rundt sløyfen kommer du ut i Sæterveien igjen.

Exclamation_desat_24

Ja Mostly dette er nok områder som ikke er så mye belyst som det sentrale Bergen. Det få vi gjøre noe med, takker for fine tilbakemeldinger.

Exclamation_desat_24

Interesant område som Mostly nevner. Wergeland/Minde-Landås området, da jeg er vokst opp selv på Landås. Jeg er også mektig imponert om alt du kan og kommer frem til Dag-Geir om alle disse historiene dine fra gammel tid som etter min mening er viktig å ta vare på som andre og kommende genarasjoner kan lese om. Artig med den stallen du nevnte i Skjoldstølen. Har jo mangen ganger gått forbi den og jeg har jo alltid trodd at det var en gammel garasje. Alldrig visst at det var en stall. På den åpne marken ved barnehagen kalte de for Davidten. Etter som jeg har hørt så var det visst en kar som het David Skjold som eide den og han hadde kuene sine gående på den marken, så min svigerfar fortalte at når han bygget huset i 1960 så gikk kyrene rett utenfor gjerdet hans. Om vinteren brukes den marken fortsatt av barn og voksne til skigåing og aking.

Exclamation_desat_24

Ja jeg også syntes at Minde/Wergeland er et interesant område Ingmar, også Landås og Mannsverk. Ja det er utrolig hva en kan gå forbi uten å viten dens historie. Det er nettopp det jeg gjerne vil få frem, historien til stedet og mennesken som levde der. Selve det stor historieks for andre ta seg av, det kan jeg for lite om. Takker for det du skriver Ingmar setter stor pris på det. Kommentarer og innspill er viktig uten skriver en bare for seg selv, kanskje.

Exclamation_desat_24

Helt enig med deg. Da vi flyttet til Landås i 1952 husker jeg det gikk både sauer og hester oppover Nattlansveien Paddemyren var jo det vi i dag kaller Mannsverk, men vi skal ikke gå mer inn på det nu….

Exclamation_desat_24

Det blir som når vi de første årene bodde inne på Flaktveit, da gikk kyrene å spaserte rett utenfor vinduene våre. Jo jeg er overbevist om at da de bygget ut Paddemyren så var der fortsatt gårder der oppe.

Exclamation_desat_24

Hei leste med stor iver dit innlegg om skjold da menn var menn :
Er selv fra Skjold . Og etter det jeg har trodd jeg har visst i alle år så må det være noe som ikke stemmer .
Gården til Fana Blikk som ligger nermest Fanavegen er ikke det bruk nr. 4 ? Men gården som ligger bak er jo bruk nr.1 ! For det jeg har hørt i min barndom, så var dette den første gården på Skjold . Trodde også at Skjold på gammelnorsk betyr “bor på en flate” , men der er jeg litt usikker .Forøvrig lå det en stor brakkeleir nede i “sandtaket” bak bruk nr, 1 Derfor lurer jeg på hva som er din kilde til dette innlegget ?

Exclamation_desat_24

De to eldste gården på Skjold er som jeg skriver i min artikkel bruk 1 og 4, som ligger nærmest i hverandre. Jeg brukte ikke numrene på brukene for det er ofte lett å missforstå når de ligger så tett som her. Hvor mye av disse to gården Fana Blikk eier er jeg selvsagt ikke sikker på. Hovedpoenget mitt her var at dette var de første gårdene som kom på Skjold. Jeg brukte Kulturminnegrunnlaget for Nesttun-Rådalen fra Bergen Kommune som kilde, som du kan søke etter på nettet.
At Skjold fikk sitt navn slik jeg beskriver det i artikkelen har jeg fra Fana Bygdebok side 261.
Den tyske leiren og stallen som var gjort om til garasje har jeg fra min svoger som reiste på Skjold til sin tante og onkel(Soveig og Harald) fra han var liten, han blir 75 år i år. Han har selv bodd på Skjold i Særevegen siden 1966-67.
Ønsker deg velkommen til Bloggen min.

Exclamation_desat_24

Da alle gårdene på skjold er utskilt fra g.nr.40 bruk nr. 1 så er vel bruk nr 2 og 3 eldre enn nr.4 ?
Men i dag eier Fana Blikk både bruk nr. 1 og 4. Ser også at Bybanen kaller Fana Blikk for Skjold gård, en annen lokalhistoriker påsto at det var Gården v Skjold kirke som var eldst “bruk nr 11”. Men det gamle tingstedet var Bruk nr.1.Det var på flaten der Skjoldtunet er i dag . Den gang det bare var 1 gård på skjold.
Vikinggraven som er beskrevet lå på br.nr.3.
Driver litt med slektsgransking selv, vil bare at rett skal være rett. Har bodd på skjold siden 1945 med unntak av noen få år.

Exclamation_desat_24

Nå er ikke jeg historiker Kaare, men når jeg skriver en artikkel så driver jeg resource for å få det som jeg mener jeg kan ta med og som jeg kan stå for. jeg er overbevist om at du som slektsgransker vet mye mer enn meg om gårdene på Skjold. Jeg har lastet ned en god del kilder før jeg skrev artikkelen og det gjør jeg alltid før jeg skriver. Fana Bygdebok er en slik kilde samt flere andre kilder som ligger på nettet. Jeg ville aldri våge å skrive en historisk manuskript for Skjold. Det har jeg ikke bakgrunn i, men å skrive en artikkel på bakgrunn av det jeg laster ned kan jeg. Vikingegraven leste jeg om men valgte å ikke bruke den opplysningen. Kjekt å få tilbalemeldinger Kaare.,

Exclamation_desat_24

Det er veldig kjekt at det er så mange som er intr. i historien i sitt eget nærmiljø. Og det er takket være dine artikler at folk blir intr. Sjokolademinden som vi på skjold kalte ham hadde et stort hvitt hus med inngang fra Fanavegen. I det som blir kalt sløyfen i Sætervegen lå hønsehuset men på venstre side ikke der det hvite huset ligger. Øverste etg.var på slutten inr. til bolig. Der bodde Gunvor Minde"tror hun var yngste datter" ,hun gikk med 2 stokker.Han hadde to døtre til,hun som var gift med Sætre bygget hus i frukthagen til Minde.I hovedhuset bodde hun som var gift Shjøren. Shjøren var kjevekirurg med praksis i fjøsangerveien like ved rundkjøringen på Kristianborg.Mindes løe lå omtrent der Sæterv.går i dag ved siden av det hvite huset.Jeg fikk en gang noen nettingbur av Minde. De ble gjort om til kaninbur. Husker Minde som en Stor og kraftig trivelig kar.Håper dette har intr.for de som bor i omr.Kjekt å friske opp gamle minner. ps Jeg er bare slektsgransker på egen familie og kun på amatørnivå.

Exclamation_desat_24

Veldig innteresant dt du skriver Kåre. Jeg har jo bare hørt hva andre sier at hønsehuset lå på høyre side av sløifen, men det er jo godt at det kommer frem slik det virkelig var. Ingrid Sætre levde da jeg flyttet opp her så hun husker jeg godt. Husker det var masse kjempestore grantrær rundt eiendommen hennes. Visste heller ikke at Minde hadde flere døttre. Trodde det var kun Ingrid Sætre han hadde. Husker også alle de husene han hadde spesielt et veldig sjevt hus. Var kanskje det hønsehuset hannes?

Exclamation_desat_24

Ja . Hønsehuset var en sjev hvit trebygning på tre etg. som lå helt inn til veien. Jeg mener at han også hadde høns i løen.

Exclamation_desat_24

Jeg også syntes det er kjekt at folk bryr seg om historier fra sitt nærmiljø, Kaare. Traff et par på Lagunen i sted, som kom bort til meg og ville snakke om Skjold, veldig artig syntes jeg. Jeg takker deg for dine fine ord Kaare. Som du sikkert har lest lengre opp i kommentrarene så kunne jeg ikke bruke Skjokoladefabrikken på de som bodde og drev hønsefarmen, eler gården. Jeg fant ingen holdepunkter at det var dem, men har hørt fra flere at det var dem.Disse andre du nevner kjenner jeg ikke til, men er overbevist om at det er riktig.Ja det er alltid kjekt å friske opp gamle minner. Der følger jeg deg helt Kaare, jeg også er amatør gransker på egen slekt.

Exclamation_desat_24

Min svoger ha fortalt at der vare ikke bare noen få høns i det skjeve huset, men nesten flere hundrde. Det kaklet og jamret hver eneste gang han gikk forbi. Så det er godt mulig at han også hadde høns i låven. men si meg hvor eksakt har dere det fra at det var skjokolade Minde som hadde gården? Når flyttet de eventuelt opp der?

Exclamation_desat_24

Etter hva jeg har hørt så var det ikke bare høns i det sjeve huset . Men i første etg.hvar det også kalkuner.
Opplysningene har jeg fra min far. Han bodde på bruk nr. 3 . Han var også og lystret ørret i Apeltunelven og Nordåselven .“ser at noen også kaller den Søråselven” med Minde . På nabogården vår “bruk nr.7” bodde Nils Nilsen “senere Skjold” han var utenom å være grbr. også maskinist på Minde sjokoladefabrikk . Også hans sønn Paul var i flere perioder også i arb.der.Vet ikke eksakt når Minde kom til Skjold men tipper +- 1920-1930.Får bare fortsette å lete!

Exclamation_desat_24

Dersom man slår opp i skannede kirkebøker på Birkeland/Birkeland Klokkerbok ektevidde i 1928 ser man at
Lærerinde Ingrid Minde fra skjold giftet seg med Sverre Sætre den 31 / 12 -1928 . Hennes far er fabrikkeigar Anton Minde. Da tror jeg det må være bevis godt nok

Exclamation_desat_24

Dette var veldig innteresant å lese. Nu vet jeg i allefall litt mer angående nærområde hvor jeg bor.

Exclamation_desat_24

Det tør jeg ikke svare på enda . Kan hende han kjøpte fra bruk nr. 7 ? Grensene var litt oppdelt på den tiden men jeg tror jeg kan finne ut av det over påske.

Exclamation_desat_24

Ja jeg ser at du har sjekket opp giftemålet til Ingrid som var Antons datter, og det beviser at de bodde på Skjold den gang. Jeg tviler ikke på at du skriver er riktig. Det er morsomt og lærerikt når andre kommer med utspill, og det hjelper til å få utvidet og fastlagt historien korrekt. Flott Kaare.

Exclamation_desat_24

Det er en interessant blogg du har, men det er noen unøyaktigheter angående Mindefamilien (Anton Minde var min oldefar): han hadde 7 døtre, Ingrid og Gunvor var 2 av dem. Han hadde Minde sjokoladefabrikk fra 1899 til 1945, og bygde huset på Skjold ca. 1910. Hans svigersønn var Leif Schjøren (ikke Shjøren). Min mormor Anne Maren Minde (g. Schjøren) bodde der fra 1910, med noen avbrekk til 1983. Huset ble da solgt. Anton Minde drev hønseri, men det var bare en hobby. Med vennlig hilsen Dag Beek, Kristiansand

Exclamation_desat_24

Hei Dag Johan.
Takk for kommentaren din. Jeg kan ikke se at jeg er unøyaktig med hensyn til familien Minde. Det jeg skriver er at krysset ved Skjold skole kalles ”Mindsekifte” og navnet kommer av at Minde familien hadde en hønsefarm der. Dette er jo helt korrekt.

Jeg kunne ikke skrive at eierne av Minde sjokoladefabrikk bodde der fordi at jeg ikke kunne finne holdepunkter for dette. Jeg fant at begge at de to grunnleggerne var født i Bergen, og bodde der både under folketellingen av 1900 og av 1910. Jeg kan ikke skrive om familier uten at jeg har en kilde å vise til hvis spørsmålet skulle komme opp. Synd at jeg ikke hadde en kilde som deg da jeg skrev artikkelen for da ville jeg ha tatt det med.

Men jeg takker for at du legger ut en del av denne slekten som du jo er en del av.

Exclamation_desat_24

Moro å følge med på dette, særlig m.h.t. hva/hvem gamle stedsnavn kommer fra. På Flyplassveien, omtrent der hvor veien til Siljustøl går opp i dag, kaltes det Meyerskiftet. Det var et bolighus der, på venstre side av veien i retning Flesland, som brant ned for mange år siden. Siden jeg nå i mange år har vært bosatt i Åsane har jeg fått med meg at Meyer-familien fra gammelt av hørte hjemme på Åstveit i Åsane, og har ofte lurt på hvor stedsnavnet Meyerskiftet i gamle Fana kommune kommer fra. Noen som vet?

Exclamation_desat_24

Nei det gjør jeg ikke, men det må være mulig å finne ut Mostly.

Annonse

Nye bilder