Bak de høye gjerdene for Jägermeister- hytten til St. Hubert, og ute ved det nye Sydnes sjøbad, fant vi utøvede kunstnere. Klikk på bildene så blir de større. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen.
Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavisen BA den 26. mai 2011.

la oss beholde denne tradisjonen. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Tiden forandrer seg. For de fleste som har reist litt rundt omkring, så har en kanskje lagt merke til stedets særegenhet, eller andre aktiviteter. Ja ofte er det gjerne slike særegenheter man ser etter, hvis en da ikke er for opptatt av å sole seg, eller andre avslappende tiltak. Vi nordmenn er litt rare slik, syntes nå jeg. Ting vi ser utenfor landet vårt, og som vi syntes er både eksotisk og spennende, er ofte noe vi rister på hodet av, når vi ser tilsvarende hjemme. Forskjellen ligger i forkledning og måten slike kuriositeter blir forvaltet på, og i gjentakelsen.

Det er ”der hunden ligger begravet” som en sier, i forvaltingen og gjentakelsen av det en gjør. Der har heldigvis vi Bergensere lært noe, som kanskje gjør oss mer internasjonal en de fleste rundt omkring i vårt lille land. For oss blir det å gjennomføre en kuriositet mer enn to ganger, en tradisjon. En tradisjon som vi med glød og iver, og med den største selvfølgelighet prøver å opprettholde. Det er ikke for ingen ting at buekorpsene har overlevd i over 150 år, det har noe med tradisjonen å gjøre.

Selv dem som syntes at buekorps er noe tull, kan en være sikker på ville savne dem den dagen en bare høre subbene føtter med spinkle hurra rop. Nå kan en likevel være sikker på at marsjering og tromming fra buekorps er noe vi vil fortsatt høre de neste 100 år, uansett om korpsene ble nedlagt umiddelbart. Det ville alle gamlekarene til alle buekorpsene sørge for, så den tradisjonen bekymrer meg ikke.

kunst og møbler til salgs, om bilen var til salgs? Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Ut på høsten i fjor for eksempel, ja faktisk den 26. september, var jeg til stede på en slik sak som akkurat der og da var blitt en tradisjon. Stedet var i Nøsteboden der det for tredje gang ble avholdt den Europeiske Språkdagen. Det er en tradisjon som det etter hvert er begynt å gå gjeteord om, og det Europeiske språket og samhørighet mellom nasjonen er satt i høysete. Jo vi kan hvis vi vil, og dette ville vi.

Siden jeg er Bergenser og opptatt av tradisjoner så er jeg alltid våken for de nye som dukker opp. Selv om jeg til syvende og sist er en sidrumpet nordmann med nedtrukket nisselue, lukket for alt nytt, ja det er vel slik mange mener vi er, kanskje mest oss selv. Her på søndag tuslet ”Kånemor” og jeg en liten søndagstur nede på kaien der både Konger og Dronninger, samt Keiser og all verdens geistlige har vandret før oss, nemlig på Nøstekaien. Det at de steg i land der nede var også en tradisjon, men i dag er den brutt. Dessverre.

mye fint å se. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Da vi tuslet der ble vi oppmerksom på at der foregikk noe borte ved den enste sjøboden som er igjen på Nøstet. Den som ble reist for over tre hundrede år siden, som nå er reddet for ettertiden av mennesker som er glad i våre gamle bygninger og dens historie. Da vi kom bort der var det et kunst- og antikkmarkede som var i gang der. Et marked som kan og bør bli en tradisjon her i Bergen. På lik linje med hva vi selv har sett i det store utland. Ikke bare fordi at det var andre søndagen at markedet holdt sine dører åpent, men også fordi Bergen bør være velsignet med et slikt marked for kunst og antikk.

Bak de høye gjerdene for Jägermeister- hytten til St. Hubert, og ute ved det nye Sydnes sjøbad, fant vi utøvede kunstnere i alle aldre og antikvitetshandlere med kunst og møbler, som overasket de fleste som var innom. Der nede fant vi en gammel rokk, du vet dem som de spinte garn på en gang i tiden. Det var en gjenstand som en kunne tenke seg av flere årsaker, først selvsagt dens affeksjonsverdi.

Clock around the “Rokk” foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Dernest at en kunne se at eieren en gang i tiden hadde montert på en oljelampe for at hustruen, eller kanskje budeien, skulle se hva de gjorde. Senere da de nye tidene også satte de anvendelige oljelampene på hyllen, gjorde eieren den om til en vanlig glødelampe. På den måtte kunne kvinnene fortsette å spinne garn også inn i vår tid, den blir liksom aldri unyttig. Men sist søndagen på kunst og antikkmarkede ved Nøsteboden sto rokken så sørgelig alene å ventet på en nye eier, kanskje det blir deg.

La oss sørge for at dette kunst- og antikkmarkede som er åpen hver søndag fra 1300 til 1700 forblir et marked i Bergen og får røtter i de velkjente bergenske tradisjonene, vi trenger det.

Ta en titt selv, jo Bergen er i endring.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside