Kristij Krüger død 18. juni 2011

Det var med stor sorg jeg leste i dagens BA minneordet om Kristij Krüger sin bortgang den 18. juni, bare 66 år gammel. Et menneske som jeg var blitt kjente med via våres felles glede ved å skrive, for det meste i Bergensavisen, men også på våres blogger. Hun var dyktig til å sette fingeren på det meste som rørte seg om urettferdigheter, og til å rette lyset mot politikerne og deres arbeid når de ikke fulgte opp i hverdagen.

Jeg fikk også gleden av å treffe henne et par ganger i forbindelse med Bergensavisens kåring av årets Bergenser. Vi mailet også av og til med hverandre og ga uttrykk for hva vi mente om det vi skrev. Gjennom disse mailene oppdaget vi at Kristij kjente min søster veldig godt fra tiden da de begge var modeller. Det var dette med verden er ikke så stor.

Vi hadde begge en blogg på origo der vi var venner. En blogg hun skrev flittig på, men siden den 15. mai har det vært stille på hennes blogg. Begge hadde skrevet noen ord om hverandre under våres respektive profilbilder. Det jeg har skrevet under hennes profilbilde er så enkelt men samtidig så sant ”Kristij er en dame med stor D som jeg beundrer for alle hennes artikler og samfunnsengasjemang”

Når jeg nå leser det Kristij har skrevet under mitt profilbilde kjenner jeg klumpen i halsen: ”Dag-Geir er lillebroren til Berith Groven som på 70 tallet var leder for Bergen Mannequinforening, og som jeg kjente godt. Hun døde bare så altfor tidlig. Kommer aldri til å glemme henne” Og nå er hun selv gått bort så altfor tidlig, ja det er til å gråte av.

Kristij sitt engasjemang utrykker hun best på en annen blogg sone hun hadde, kalt ”Farmors Vindu” Der er heddingen hennes så belysende og fortellende om henne selv.

”Som regel er det de som er unge som er de mest aktive bloggerne. Mon tro om ikke folk med livserfaring på godt og vondt kan ha noe å fortelle også?
Det kan dreie seg om hvordan man føler seg behandlet i alderdommen av det offentlige, meninger om styre og stell på forskjellige nivåer. Det kan også være hyggelige opplevelse med barn, familie og venner, som kanskje kan gi ideer til andre hvordan takle forskjellige situasjoner man gjerne kan opp i sammen med andre mennesker.”

En stemme er forstummet, og Bergensavisen har mistett en samfunnsengasjert skrivende hånd, som også er et tap for oss alle. Det er som om jeg ikke bare har mistet en venn, men også en god kollega, selv om vi bare har kjent hverandre gjennom pennen og to sammenkomster. Med mine tårer vil jeg lyse fred over ditt minne Kristij Krüger, du vil være ett savn, ikke bare for din familie, men for alle de tusener som har lest dine artikler.

Dag-Geir

LES OGSÅ
Når du stanger hodet i veggen, må du se deg om etter døren
Svikerne finnes over alt
Ville ha fylt 70 år
Uføretrygd og svindel
Espeland fangeleir
Forsmådde kvinner
Skammen er der ennå

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside