Inngangspartiet til Nordneshallen.Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavsien (BA) den 10. oktober 2011.

Det er i grunnen litt underlig hvordan enkelte bydeler kan ha et menneskelig forhold seg i mellom til de fleste som bor, eller har bodd der. Et forhold som i mange tilfeller er beundringsverdig. Nå vet ikke jeg om de nye bydelene får de samme relasjoner som den de gamle har.
Personlig så tror jeg ikke at dagens samfunn er slik at en liksom er tjommier med de fleste fra bydelen en bor i, eller at en godt vet hvem de er. Kan det være at i barna ikke lengre leker ute på sammen måten som vår generasjon gjorde det. Ja, jeg personlig er overbevist om at det, men kan selvsagt ta feil. I dag er der så mange andre tilbud og fylle tiden med. En kan se TV i tjuefire timer i døgnet, hvis en da ikke konsentrer seg om datamaskinen eller mobil telefonen.

Sjefen sjøl for Nordneshallen Ronny Knutsvik

Tidligere ble vi kjent på en annen måte, igjennom nærekontakt via lek som kattepinn, gjemsel, pikken, kastet på land, ut å gå på brannvakt og den mer vovete leken, kyss, klamp og klem. Alle disse utelekene gjorde at vi også ble kjent med foreldrene til alle i gaten, eller i det minste visste hvem de var. Det kunne være sladrerkjærringen, kjeftakjærringen, femøringen, gnitalusen, fylletryne eller andre kjente kalle navn, som vi ofte ikke turde si. Alle disse forholdene gjorde at vi liksom ble sveiset sammen og der alle kjente alle, slik det faktisk var på ”strilalandet”

Rikken og Laila, de to grunnleggerne av denne etter krigsslekten

Dette samholdet, eller kall det hva du vil, fikk vi tilsynegjøre da vi siste lørdag i september ruslet utover til Nordnes, eller ”Republikken” for å delta i dette tiåres store fest, ”Nordnesfesten” Det var i grunnen feiringen av republikkens idrettshall ”Nordneshallen” sitt 10 års jubileum, som var den egentlige årsaken til denne Nordnesfesten. Denne hallen hadde neppe sett dagens ”lys” uten mannen fra Bergen med det store hjerte for idrett og kulturliv Trond Mohn.

Takket værer initiativtakerne Nordnes Idrettslag og hallens styremedlemmer, og ikke minst med Nordneshallen store sønn Ronny Knutsvik i spissen, ble feiringen av hallens tiårsdag utvidet til å bli en generell Nordnesfest. Nå vet selvsagt ikke jeg hvem alle er som sto bak dette flotte tiltaket for alle som elsker denne praktfulle bydelen, men takk skal de ha alle sammen. Sjefen sjøl for Nordneshallen Ronny Knutsvik var dirigenten som ledet det hele i en trygg havn, sammen med de mange medhjelperne. Knutsvik er forresten kanskje det mest kjente navnet til Nordnes halvøen i dag. Ja på lik linje med den gang Nordnes store sønn Chr.Campell Andersen sitt navn var vide spredd.

rosinen i pølsen for de dansetrengte, Tor Endresen og gruppen Salex

Årsaken til det er ikke bare at vi i den eldre generasjonen kjenner Rikken og Laila, de to grunnleggerne av denne etter krigsslekten, ”steikanes” godt. Det er også alle dem som har tilknytting til republikken på en eller annen måte, og i særdeleshet Nordnæs Bataillon. Ja om etterslekten av de to hadde gått i korpset samtidig ville Nordnæs Bataillon hatt seks peletonger i stedet for fire. Ikke bare kjente vi det navnet, men da vi kom inn i hallen så satt de der alle de kjente ansiktene fra årtier tilbake. Det var som å treffe igjen gamle venner.

Samtalene summet omtrent som på gamle Børsen, både over og i mellom de enkelte bordene.
Da var det ikke til å unngå at de gamle kjelenavnene kom frem som, boyen, lilliken, snottaen, bayasen, nøffen, tusolaen, bayeren, maskotten, titen, skalken, bollen, piusen, fliffen, pillen, dansken, ja navner som klinget i øret og som fikk frem smilet. Navn som dem som var behengt med dem i oppveksten ikke hadde noe særlig imot, det bare var slik.

Da den tidligere Nordnesgutten Magne Larsen stilte med sitt fengende orkester ”Bryggesjauerne” fra ”Mølleren” ble blikket og ørene vendt mot scenen. En scene som så gutta som drev med ”standup comedian” overtok før selveste ”Spetakkel” entret scenen. Ja merkelig nok så liker jeg dem, selv om jeg er opp i årene. Til slutt kom selve rosinen i pølsen for de dansetrengte, Tor Endresen og gruppen Salex. Der gitaristen faktisk selv er Nordnesgutt født og oppvokst i Haugeveien.

at hvis ikke Märtha Louise akkurat denne dagen skulle feire sin førtiårsdag

Da tonen fra dem runget utover salen, var enkelte ikke sene om å komme seg ut på dansegulvet. Selv har jeg aldri regnet meg som noen Fred Astiare, og holdt meg derfor klokelig vekke fra dansen. Men jeg hadde det ”grådig gøy” for det. Ja det er neste utrolig hva en kan få for tre hundrede kroner, for utenom praten og underholdningen så var maten ”jusla” god.

Jo vi fra Nordnes er litt spesiell tror jeg. Jeg er hellig overbevist om at hvis tjuagutten i sangen om Fjellveisvisen hadde vært fra Nordnes, ja så hadde ikke ”tøyten” stukket av med han ”slyen” fra Laksevåg då de kom te Bellevue, Ja han med et handorgel under armen. Nei da hadde han nok Laksevågs strilen stått der ”endå” med sitt handorgel under armen. Men hvordan sangen som vi kjenner så godt da hadde vært er ikke godt å si. Jeg er også overbevist om at hvis ikke Märtha Louise akkurat denne dagen skulle feire sin egen førtiårsdag, så ville hun ha kastet glans over festen på Nordnes.

Jo Nordnes er noe for seg selv. La oss få en Nordnesfest til om fem år, for da klarer jeg en til før jeg blir……………………

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

LES OGSÅ
Som fisken i vannet
En fullemann ølkongen og middagspølse
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar
Pinaren
En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside.