Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (tirsdag 8. november 2011). Les mer om roperten…

Tyskebryggen Tyskertøser og en krigshelt.

Rangvald Hommen foran Bryggen eller Tyskebryggen som han vill det igjen skulle hete.
Foto: Geir Jetmundsen. Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavisen (BA) den 17. november 2011.

Konvoifarten og i særdeleshet den Norske Handelsflåten var viktig for vår seier under 2. verdenskrig.

Jeg sitter her en stille lørdagsmorgen og leser BA mens Kurt Foss og Reidar Bøe sin udødelige låt ”Blåveispiken” strømmer ut fra eteren i NRK sin 9 time. Øynene faller i samme øyeblikk på dødsannonsene i avisen. Mine øyne blir fuktige som en morgendugget mark en tidlig vårdag. For der ser jeg navnet på kanskje en av Bergens mest kjente og dekorerte krigsseiler, maskinsjef Rangvald Hommen, som var gått bort i en alder av 88 år. Bare noen knappe uker før hans 89 års dag. En mann som var tildelt syv krigsmedaljer fra både Norge, England og Russland, for sin innsats under krigen. Ja den siste, en Russisk, fikk han så sent som dagen før frigjøringsdagen i 2010.

Jeg kjenner fuktigheten som slører mine øyne som får dem til å funkle, av både sorg og av glede. Sorg for at en slik aktiv mann for vår frihet og for rett og galt, ikke er her mer. Gleden fordi jeg fikk kjenne denne mannen og oppleve hans sterke engasjemang for sine saker, samt den hyggelige avslappete praten vi hadde over en kaffekopp eller to.

En av Ragnvald Hommen sine 7 krigsmedaljer her den Engelske ”The Atlantic Star”

En mann som kjempet for sine idealer helt frem til det siste, selv om sykdommen herjet stygt med hans kropp de siste årene. Det var som han overså det og nevnte det bare i en tilfeldig bisetning. Det viktigste for ham var sakene for de ”glemte”, og for rettferden for dem som hadde lidd mye uten at de fortjente det. Han visste selv at tiden var knapp før døden ville innhente ham.

Den siste gangen jeg snakket med ham i telefonen en gang i mai, ble vi enig om at vi skulle ta en kopp kaffe sammen for å planlegge neste fremstøtt for hans siste sak. Bryggen som han ønsket skulle få tilbake sitt rette navn, Tyskebryggen. En sak vi to delte. Han i form av gangen i rådhusets kronglete korridorer for å finne fotfeste for sin sak, og jeg i form av det skrevne ord.

De såkalte Tyskertøsene blir offentlig snauklippet og forfulgt til sin dødsdag. En del av vår krigshistorie vi ennå ikke har tatt et oppgjør med på samme måten som med Tyskebryggen.

Blant de siste sakene han også jobbet med, var kvinnene som ble straffet så urimelig hardt for det de ble forelsket i en tysker under krigen. Alle disse jentene fikk det famøse kalleordet ”Tyskertøser” på seg, et kalle navn de aldri ble kvitt. En forelskelse som fortsatt ikke er tilgitt og som i svært ofte grad ble overført til kvinnens barn. Nå er de fleste av disse såkalte ”Tyskertøser” borte på samme måten som Rangvald Hommen. Men den dårlige ånden og mangelen av oppgjør med denne delen av vår krigshistorie ligger der fortsatt.

Å seile under krigen var en nervepirrende seanse fra utgangshavn til målet for konvoien.

Rangvald Hommen var en mann det var umulig og ikke like, han var så jovial. Kanskje nettopp derfor, og i kraft av sin fremferd klarte han å få en del politikere og andre fremtredende Bergensere i ryggen. Slik at han fikk gjennomslag for sine saker, som Nordstjernen på Zachariasbryggen. Der navnene på dem som omkom på de syv hav under krigen i all slags konvoier i en kamp for å frigjøre Norge, står risset inn i monumentet. Selv seilte Rangvald Hommen i mange av disse konvoiene og opplevet døden på nært holdt når skipene han var om bord i ble torpedert.

Rangvald Hommen var også mannen bak monumentet ”Krigsmoderen” ute på Nordnes. Dette monument som var så viktig for ham å få opp. Et minnesmerke over alle mødrene som var hjemme under krigen Som minneplaten sier; ”Denne skulpturen er reist til ære og minne om mødrene som vernet hjem og familie, mens barn eller ektefeller var med i krigen. Mor sitt arbeid i hjemmet og deltagelse i hjemmefronten var et stort bidrag i krigen for vår fred og frihet”

Rangvald Hommen holder tale for dagen til Frigjøringsdagen den 8. mai i 2010 foran Per Ung sin ”Krigsmoderen” på Nordnes

Rangvald Hommen var leder av Krigsseilerne i mange år. Han var også æresmedlem i Bergen Maskinistforening. Rangvald Hommen sendte inn en søknad på navnskifte av Bryggen i september 2009 til Bergen Byråd ved Monica Mæland. En søknad han aldri fikk svar på. Men så bare to dager før han døde tok Hans-Carl Tveit fra Venstre opp saken i Bystyret. Ære være ham for det. Debatten uteble og våre folkevalgte overså den muligheten de hadde til å for godt legge denne delen av vår krigshistorie bak sin rygg. Forslaget fra Hans-Carl Tveit (Venstre) falt mot partiets egne fem stemmer.

I ettertid kan en undre seg over hvorfor en slik mann som Rangvald Hommen ikke skulle få svar på sin søknad, før etter hans død. Har det noe med sendrektighet å gjøre, eller er det redsel for å ta opp denne saken i full mon? Ragnvald Hommens sak om Tyskebryggen skal ikke følge med ham i graven, eller hans aske når den en gang blir strødd over de syv hav, det skal vi sørge for. Hvil i fred Ragnvald Hommen.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Også byoriginaler står i endringens tegn
a cick ass fra en kusner Laurie Grundt
Mitt forhold til Arne Nordheim
Arne Bendiksen Allè en god ide
Ole Bull og Elvis
Edvard og Kongen.
Edvard Pettersen en forkjemper for Norske sjøfolk og deres historie.

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Vist 1368 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Exclamation_desat_24

Nå går det an at Vertskapet sørger for at man kan bruke Facebook kontoen sin når en bidrar her, syns at det er mye bedre, for da går det an å bidra uten å være innlogget på Origo, og det når et støre puplikum

Exclamation_desat_24

Vel nå brukte jeg facbook og skal nok kanskje huske det for ettertiden, takker for tipset Stein Ove.

Exclamation_desat_24

Behandlingen av jentene som forelsket seg i en tysk soldat og disses barn er en stygg skamplett på Norges historie! Ære være Ragnvald Hommen og andre som engasjerte/engasjerer seg i disse direkte overgrepssakene, som jeg synes er mye viktigere enn navnet Bryggen/Tyskebryggen. Det dreier seg tross alt bare om navnet på en husrekke; et hån og en forakt som forfølger mennesker inn i neste generasjon er langt, langt verre.
Jens Bjørneboe holdt på å få ødelagt forfatterkarrieren sin da han talte “tyskertøsenes” sak i romanen Under en hårdere himmel, som utkom midt på 50-tallet. Det SKULLE hates, og hatet skulle holdes ved like! Hva slags nasjon er det som lar hatet sitt gå ut over selv små barn? Under landssvikoppgjøret, en skam i seg selv, var det ofte “småfisken” som ble tatt; som “tyskertøsene” og de som hadde sagt og/eller skrevet et skeivt ord under okkupasjonstiden. Den store fisken, de økonomiske krigsprofitørene, gikk som oftest fri.
Byrådet er forøvrig i denne (Tyskebryggen), som i mange andre saker, både arrogant og nonsjalant.
Takk for nok et flott innlegg, Dag Geir, og fred over Ragnvald Hommens minne.

Exclamation_desat_24

Takk for en ny,flott artikkel

Exclamation_desat_24

Du har så mye rett i det du skriver Mosly er så enig så enig. Jeg kan ikke fatte hvorfor de skal få så lang straf fordi de forelsket seg i tysker. Men greit nok at hatet i 1945 var stort mot alt tysk, men vi må jo komme over det og uten et oppgjør så gjør vi aldri det. Jeg er også enig med deg at dette med kvinene er mye viktigere en navnet på en husrekke. Men samtidig så er det en del av at vi ikke vil bli ferdig med denne krigen. Takk for dine fine ord Mostly

Exclamation_desat_24

Enig med deg, Dag Geir. Å ta tilbake navnet Tyskebryggen ville vært en flott symboleffekt om at krigen og hatet, etter snart 70 år, er over! Noen som har tenkt på “Hansabryggen” som navn, forresten? Hanseatene var jo ikke bare tyskere! Forresten, i vår historieløse samtid ville nok folk tenkt ØL . . .

Exclamation_desat_24

Tøser, tyskertøser og forelskede jenter.
Det var ganske stor forskjell mellom de ulike gruppene av jenter som hadde kontakt med tyskerne.
Noen var tøser før krigen, noen lot seg lokke av fester og noen forelsket seg i en ung mann fra Tyskland.
De er rimelig kjent at blant dem som festet var det angivere, andre ble pumpet/lurt med alkohol.
Den største feilen som ble gjort var at alle ble greid under samme kam.
En bør også merke seg at det var personer som ikke hadde vært aktive under krigen som stod for klippingen.
En jeg kjente meget godt, engelsk agent (SIS) under hele krigen snakket med direkte forakt om den måten mange kom ut fra hjemmestedene sine på etter krigen.
Han hadde ikke sett dem under hele krigen.
Selv hadde han vært i flere trefninger, blitt truffet to ganger.
Denne gruppen holdt seg i ro og holdt kjeft, stort sett.
De som ikke gjorde det er nå blitt helter, særlig en.
Profitørene, rørte man ikke, de var arbeidsgivere og det var behov for arbeidsplasser.
På den annen side er det lett å være etterpåklok.
Hvem vet hvordan folk hadde reagert om det hadde vært i dag?

Exclamation_desat_24

Takk for fine ord Kurt.

Exclamation_desat_24

Ja Mosly hadde hadde vært en fin symboleffekt for nettop det du skriver. En veldig fin tanke og et godt tegn for oppgjøret er i havn.

Exclamation_desat_24

Du Dag -Geir som vet mye om Bergens sin stolte historie, Burde fortalt om Bergen som Kaffe by, det er ikke bare Friele som har Brendt kaffe i Bergen, Vi har MG RISØEN som holdt til i C. Sundtgate frem til 1966, da MG Risøen,DOLLAR Kaffe, 101 kaffe, og SOLO kaffe, slo seg sammen og vi fikk Univest, som holdt til i Fjøsangerveien, hvor REMA 1000 er i dag

Exclamation_desat_24

Ja selvsagt var der forskjell på kvinne som var sammen med tyskere under krigen Thor, men likevel så syntes jeg de har fått urimelig lang straff om de i det heletatt fortjente straff. Noe ble rett å slett bare forelsket og måtte lide for det. Det er iallefall på høy tide med et oppgjør. Takk for kommentaren din.

Exclamation_desat_24

Ja det kan jo være et tema det Stein Ove. Skal se hva jeg finner om de nevnte brennerier. Jeg selv husker berneriet som kom i Strandgaten litt forbi Nykirken, det luktet fælt når de brant kaffe. Hvor lenge de var der vet jeg ikke. Polet var i de samme lokalen, men nå er der en butikk.

Exclamation_desat_24

Hei Dag-Geir Bergsvik Knudsen, først vil jeg takke deg for alt det flotte du skriver om fra Nordnes.Jeg er født i Fredrigbergsgate 28b som ligger rett over sturt skolen, vi kjøpte oss hus på Klosteret i slutten av 60 årene..
Det jeg mener å huske om MG RISØEN er at vi gutta kalte dette høye huset for FRILE BYGGET..
Aner ikke hvorfor, så lurte jeg på om du har bilder fra der vor Margiten hadde butikken sin, min fetter bodde i huset ved siden av..
Dette het vell Lille Strandgaten, og ble ikke noen av husene som de rev på Nordnes flyttet ut til Gammle Bergen..?Takk for en helt utrolig flott serie og jeg håper du kommer med mere av dette, joda pineren husker vi jo alle som gikk på Nordnes skole på den tiden…Hilsen fra Viggo A.Evensen jr..

Exclamation_desat_24

Takk for en fin tilbakemelding Viggo setter alltid pris på det. Ja det huset kjener jeg godt til var ofte der borte. Dessverre har jeg ingne nærbilder av butikken til Margitten, skulle gjerne ha hatt det selv. Nei det het ikke lille Strandgaten. Det het Nordnesgaten. Men den gaten minket etterhvert som de nye blokkene reiste seg og fikk navnet Strandgaten, synd i grunnen at ikke denne gatstumpen fortsatt kunne hete Nordnesgaten fra Tollboden og ut.
Ja pinaren sitter der, der fabtes ingen kjære mor. Hilsen fra Dag-Geir

Exclamation_desat_24

Jeg ser på noen av de overstående innlegg at ordet “landsvik” er brukt – dette tabu-temaet som de fleste fraskyver seg når man kommer inn på det.
For mitt vedkommende henleder man i første omgang oppmerksomheten til frontkjemperne og dem som var i tysk tjeneste under krigen.
La meg få lov å spørre; Hvordan betegnes de menneskene som hadde delt statsborgerskap ? De var både tyske og norske fordi en av foredrene var tysk statsborger. Selv om de bodde i Norge ble de tvangs-innkalt til tysk tjeneste.
Med andre ord “landssvikere” mot sin vilje.

Exclamation_desat_24

Ja det var nok mye galt som skjedde etter krigen, jeg har kun sett film og lest om slike ting..
Det virket på meg som om de rike eller de med rette forbindelser slapp unna med alt, dette var jo Nordmenn som solgte og levde på stor hånd på grunn av tyskere..
Desuten bør vi ha med hva USA gjorde i Tyskland fra 35 og til krigen var over, de ga jo Tyskland syntetisk olje slik at de kunne innvadere Polen, fly og andre kriks matriell brukte jo dette..
Ingen fra USA ble tiltalt og de dro hjem igjen da krigen var over og hadde med seg masser av penger , men slik er jo livet…Noen må i gapestokk og noen bare slipper unna alt på grunn av viktigheten av oljen+++++++

Exclamation_desat_24

Ja det er ikke så lett å svare på ditt spørsmål Tinus. Må innrømme at jeg selv ikke har tenkt i de baner som du beskriver, men selvsagt er der noe i det.

Exclamation_desat_24

Tinus tar her opp forholdet delt statsborgerskap. I følge tyskerne var man tysk i tre generasjoner.
Pr. deres definisjon på den tiden er jeg tysk.
Dette skapte problemer for noen i krigen, de ble holdt øye med.
Farfar havnet i Sachsenhausen i 42, fulgt av den ene sønnen i 43.
(Farfar var norsk statsborger, født i Tyskland.1880)
De drev med noe illegal virksomhet, bl.a. aviser. Far var brannmann og fritatt for annen tjeneste.
Generelt var det nok slik at de som følte seg norske oppførte seg som norske og de som følte seg tyske oppførte seg som tyske. Noen fikk problemer.

Exclamation_desat_24

Det visste jeg ikke Thor at de regnet tysk i tre generasjoner, klart da kunne mange norske få problemer den gang. Selv kom en del av min slekt fra Tyskland men det var helt tilbake til 1633. Da satt sikkert din farfar og hans sønn sammern med min onkel Håkon, som også var brannmann, i Sachenhausen. les her

Exclamation_desat_24

Tinus, Thor Steinar og Dag-Geir, boken Fanget av krigen av nå avdøde Leif Koehler, tar for seg problemstillingen dere tar opp. Leifs far var tysk statsborger, som ikke hadde somlet seg til å få norsk statsborgerskap, det fikk store følger for familien, i kjølevannet av det tyske overfallet – og senere under okkupasjonen.
Boken anbefales på det sterkeste, den skildrer Bergen svært godt, og ikke minst hvor lite enkeltmennesket blir i malstrømmen som en krig skaper – fascinerende og sterk historie – om hvordan tilfeldighetene rår.

Exclamation_desat_24
Dag Geir, hvem som satt sammen med farfar vet jeg ikke, men her er noen av dem.

Farfar fylte 60 år i 44, da ble han gjort stas på.
En noe dårlig kopi etter snart 70 år, men en på samme tid en kurositet.
Det er lagt inn som bilde, dermed pek og klikk for større bilde

Exclamation_desat_24

Ja da kan det ikke ha vert lett Knut Georg, den boken for jeg se å få lest.

Exclamation_desat_24

Jeg fant ikke navnet på min onkel på det kortet Thor, men han var der og ble hentet ut med de hvite bussene. Skulle ønske der var hans underskrift hadde vært ett lite klenodium.

Exclamation_desat_24

Som du ser var dette de som satt på samme bord.
Det var en del bord.
Farfar ble også hentet av de hvite bussene.
De ble for øvrig bombet av Engelse bombefly, men ble ikke truffet.
Det kom etter hvert frem at Tyskerne brukte hvite busser til troppeforflyttinger.

Exclamation_desat_24

Ja ser det Thor, men synd de ikke satte med samme bord. Kunne ha sendt det videre til min kusine og fetter, barn til onkel Håkon. Kunne tenke meg de benytte seg av de hvite bussene. Siden bror til din far var brannmann så er han kanskje med på bildet fra brannstasjonen der de får blomster etter hjemkomsten. Se her på bildet jeg har lagt ut

Exclamation_desat_24

Her kan jeg ikke spare meg for å legge inn litt om “De hvite bussene”…:

http://fotomuseum.bergen360.no/-/image/show/1503026_da-det-var-en-hvit-buss-i-bergen

Exclamation_desat_24

Det er fint Tinus, takker for den.

Annonse

Nye bilder