Jeg har lagt alle mine artikler inn i undersoner, klikk på en undersone.
I bunnen av hver artikkel kan en klikke seg inn på alle bidrag i den undersonen samt tilbake her til hovedbloggen.
Banner for Bloggen er laget av Erik Blindheim Andersen

1. BERGEN
2. BERGEN også
3. NORDNES
4. BRYGGEN
5. NØSTET
6. SANDVIKEN
7. LANDÅS
8. LØVSTAKKEN/DAMSGÅRD
9. LAKSEVÅG
10. FANA
11. ÅSANE
12. MERKEDAGER OG HENDELSER
13. LITT LYRIKK
14. POLITIKK
15. UNDRING
16. PERSONLIGHETER
17. REISER og SJØMANNSLIV
18. SMERTE OG DØD

19. HISTORIER BYGGER MERKEVARER

20. BARE MEG

21. HELT KONGE PÅ NØSTE

(Den gamle vernete, og Norges eldste sammenhengende husrekke på Nøstet er under rehabilitering.)*

Nordre Schreudersmau nr. 2

Hei!
I arbeidet med min slektsgransking kom jeg over min mors Grensboerbevis fra 1942, og fant ut at de da bodde i nr. 2. Lurte på om nr. 2 var øverst i bakken eller nederst; vet du noe om det? Og om det finnes bilder av nr. 2? Mine foreldre bodde fortsatt der under eksplosjonen i -44.
Min søster var da vel 2 år og sto i viduet da det smalt; ble skadet i/på høyre øye og det merkes fortsatt.
I Grensboebeviset står smuget oppført som “Schrødersmug” 2. Har gaten noengang hatt dette navnet/vært skrevet på denne måten i andre papirer?
Eller er dette bare en feilskrift i Grensboerbeviset?
Mvh
Vidar.

Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst.

Kunstneren Arne Mæland med sin figur Pianokonsert I Grieghallen.
Foto: Ann Kristin Ødegård
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Livet, leiken og draumane av Arne Mæland i Solheimsviken Foto: Jan Petter Svendal

Noen ganger så tar det litt tid før tingene går inn, selv om man med en gang skjønner det som skrives. Mine tanker henspeiler på den eminente forfatter Erling Gjelsvik hadde her om dagen om kunsten til en viss herremann, eller kunstner Arne Mæland. Det var vel tydelig for de aller fleste som leste artikkelen at den bergenske forfatteren hadde kunsten, ja hvis det er kunst, helt i vrangstrupen. Med ord om kunsten til Arne Mæland som; ”De stive, klossete, klisjéaktige figurene, frastøtene ja alt i sin amatørisme” så lar jeg meg imponere av ordbruket.

Arne Mæland “Kontrabenk” utenfor Grieghallen Foto: Ann Kristin Ødegård

Nå er det en menneskelig sak å få ”trøkke ut sin smerte” som det heter i en kjent bergenssang, og det må også Gjelsvik få gjøre. Det pussige er at når en har fått ut sin utblåsing så er det ofte det roer seg litt, og det er jo godt i mange henseender. Nå er det vel slik at kunstnere må tåle at deres verker ikke alltid vekker glede, og at mange kan mene at det de lager ikke er noe kunst i det hele tatt. Ja, så syntes jeg det er på sin plass at enhver kan få ytrer seg om det som de mener om kunsten, enten den er negativ som i dette tilfelle, eller positiv.

Skulptur ab stål kalt “Rød Vind” av kunstneren Arnold Haukeland plasert ved Stenersen samlingene. Bildet er hentet fra Skulpturvandring i Bergen

Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til noe særlig til kunstneren Arne Mæland før denne ytringen fra Gjelsvik sto på trykk i BA. Det gode for kunstneren Mæland med denne negative utblåsingen av hans kunst er at mange andre plutselig vet hvem han er, og hva han driver med. Nå trekker jo også Gjelsvik inn ”pengemenneskene” som han kaller støttespillerne, som om de skulle være ett onde. Det kan jo være at disse ”pengemenneskene” også støtter andre formål utenom kunsten, og det bør vi jo sette pris på. Det beste eksemplet er jo Frank Mohn, selv om han står i en særklasse.

Jeg personlig må innrømme at artikkelen vekket min nysgjerrighet, ja fikk den til å blomstre på en måte og fikk meg til å søke på nettet for å få vite mer.. Og fant at ifølge Arne Mæland sin hjemmeside omfatter hans arbeid, ja best å skrive det i hans egen form; ”arbeider med skulptur i brongse, marmor og med måleri i eit allsidig språkform som spenner frå naturalistiske til det abstrakte” sitat slutt. Ja her lar jeg meg imponere igjen, og pussig nok så hogger jeg meg merkelig nok fast i det abstrakte. Les mer…

OL- ett sløseri av penger.

Ja det er ingen tvil om det
.Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA. )

Her sitter to fra mektige NIF som mente at 15 milliarder i stastøtte med ett sprek på 10 milliarder var for mye av det gode i Tromsø 2018, men 35 milliarder i Oslo 2022 der sprekken ikke er pris satt er helt ok

For de mange som følger med i media, kanskje mest på de sosiale, om Norge igjen skal ta på seg ”byrden” ved og arrangere nok ett OL denne gang i Oslo i 2022. Har de nok oppdaget at argumentene er mange, noen gode, men selvsagt også mange dårlige. Vi husker så godt da byen som skulle få ”lov” til å gjennomføre OL i 1994: Da konvolutten ble åpnet og navnet på byen ble synlig for den lille mannen som sto der. Nå var ikke den lille mannen hvem som helst, det var nemlig den 7. presidenten i IOC Juan Antonio Samaranch. Samaranch leste opp navnet på byen som skulle få det attraktive, men dog kostbare mesterskapet med så høy stemme som mulig, på et slags engelsk-norsk språk. Det runget utover eteren i hele verden, i alle fall noen land, navnet alle i Norge håpet på ”Lillyhammer”

Med en budsjettsprekk av dimensjoner

Da navnet ble ropt opp av den ”edle” mannen fra det mektige IOC gikk folk helt bananas. Ja, de Norske altså. De ropte og skreik mens de klemte hverandre, selv om de ikke kjente hverandre, det var som om de alle hadde vunnet i Lotto på en gang. Folk var i ekstase de rev og slett i hverandre, tenk at lille Norge og mini byen Lillehammer skulle få være arrangør for OL. Og det bare et par og førti år siden vi sist hadde OL i Norge. De andre nasjonene som hadde søkt sto bare der og måpte ribbet for all glede. Hva hadde lille Norge som ikke de store landene kunne trylle frem bedre? Ja, spørsmålene var mange, men svarene uteble med en gang.

Der alle tre søker land gikk til finalen, fantastisk.

Les mer…

Fredriksberg og Nordnes-trikken

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

Bildet forteller oss om en del av dette strøket. Bildet er tatt rundt 1915 Fotograf: Svanøe, Olaf Andreas UIB bildessamling.

En kan undre seg over hvorfor jeg trekker frem dette bildet som jo ikke viser noe annet enn en del av Haugeveien ute på Nordnes. Eller er det bare det bildet viser? Nei, så absolutt ikke. Bildet forteller oss om en del av dette strøket som i dag er, om enn ikke mye, så i alle fall en del forandret. Bildet viser også en del av gamle Bergen sin historie. Bildet er tatt rundt 1915 av en ukjent fotograf. Hvordan en kan være nesten sikker på når bildet ble tatt, er det to faktorer som avgjør.

Kanskje byens fineste allé fra Klosteret og opp til Fredriksberg. Bildet er tatt i 1947 Cato Hannevig sin samling.

Den ene årsaken er at det var i 1915 at Nordnes-trikken startet opp – den som vi ser her på bildet. Den andre årsaken er at under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker for å avhjelpe den store boligmangelen som oppsto på grunn av brannen. Disse er ikke reist ennå på dette bildet, derfor – sammen med oppstarten av Nordnes-trikken – får vi den gode tidsangivelsen. De tre barakkene skulle bare stå der midlertidig en kort periode til boligmangelen var over, som om den noen gang blir det. Men barakkene ble stående der i nærmere 60 år. For mange av de gamle Nordnes-beboerne som bodde i disse barakkene under Fredriksbergs murer, var det en trist dag da de ble revet en gang på 1970-tallet.

Les mer…

Bybanen over Bryggen.

Bybanens gang enten forbi Bryggen eller ikke. Bildet er et BA bilde. Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavsien BA

Er det en slik mottagelse Bybanen vil få Åsane også. Bildet er fra åpningen av Bybanen i 2010. Eget bilde.

Vi Bergenser er litt spesiell eller hva? Vi må alltid få frem våres mening om alt som skal skje i denne byen vår. Der er ikke noe gale i det syntes jeg. Nei, det er en fordel, i alle fall noen ganger! Om det er det i den tidsaktuelle saken som vi bergensere nå er opptatt av, nemlig Bybanens gang enten forbi Bryggen eller ikke, kan nok det diskuteres. Med det samme fylkes politikernes innstilling til bystyret om Bybanen burde legges over Bryggen dukket opp i pressen, spesielt på nettett, eksploderte de negative tankene hos bergenserne på akkurat den innstillingen fra fylkespolitikerne.

Men det er jo bare en innstilling eller et råd til byens politikere, som endelig skal avgjøre hvorvidt Bybanen skal gå langs Bryggen eller skal ledes inn i tunell. Selvsagt er det viktig for den allmenne bergenser å få frem sine ”gode” argumenter for at Bybanen ikke skal gå over Bryggen, før det blir endelig vedtatt av bystyret. Etter den tid er det selvsagt for sent til å få noen påvirkning om Bybanetrasen til Åsane. Nå er ikke skinner for trikk og tog over Bryggen noe nytt. Så her kommer det gamle uttrykket ”Intet er nytt under solen” til sin fulle rett.

Les mer…

Breiviken og Statsråd Kristoffer Lehmkuhl.

Illustrasjonbildet er laget av Erik Blindheim Andersen
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

Breiviken i 1955 Widerøes Flyveselskap.

Dagens bilde kan en godt se kommer fra Sandviken, eller nærmer bestemt fra Breiviken. Et område som Bergen kommune kjøpte rundt 1877 med tanke på den gode havnen og på industri som kunne legges der. Denne viken som har fått sin egen historie i form av høyskole, industri og boliger. Ser vi til høyre i bildet der lagerskuret strekker seg utover kaien, foregikk der Bergens første mottakk av kloakk, ført frem med datidens prammer lastet med kagger. Det var så langt tilbake som på siste halvdel av 1800-tallet. Før den tid måtte ”hvermansen” tømme sitt eget avfall, og det var selvsagt ingen fornøyelig jobb, men den måtte dog utføres.

mye renere produkt må en kunne si at Merinospinneriet – ullspinneriet – laget med alle sine spinnerier.

Nettopp her i Breiviken ble da også det første videreforedlingsanlegg, om en kan si det i dette tilfellet, for avfall plassert. Langt utenfor de fine madammene i Bergen sentrum, eller for den del alle bergenseres, fine neser. De første kaggene kom til Breiviken fra Bergen en gang på 1880-tallet, på sin vei til den nye pudrettfabrikken som var plassert sentralt i bildet. Der blandet de avfallet med kalk og torv slik at de fikk ut god gjødsel.

Det var salige statsråd Kristofer Lehmkuhl

Dette ble det drevet med i flere tiår. Hvordan det var å jobbe i denne fabrikken skal meg være usagt, men jeg kan ikke tenke meg at det var særlig hyggelig, i alle fall ikke for nesen. Men vi skal være glade at de den gang tok tak i et stort problem som dritten frem til den tid hadde vært for de aller fleste. En kan vel med hånden på hjertet si at dette var god miljøpolitikk, som dagens politikere ville ha trykket til sitt bryst. Pudrettfabrikken stoppet i midlertidig sin produksjon en gang på 1920-tallet, da den ikke lenger var drivverdig av økonomiske hensyn.

Les mer…

Madammer og fiskebærere.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

der fiskene ligger i en slags Hercule Poirot`sk orden, fra stor til liten. Torget slik det en gang var i gode gamle dager, dette bildet fra ca 1920.

Det er ikke lett for en bergenser, eller for den saks skyld en stril, å forholde seg til dagens Fisketorg. Selv om der visstnok er startet opp en tiltaksplan for å rehabilitere Torget slik det en gang var i gode gamle dager, som dagens bilde viser. Ja, ikke helt tilbake til den tiden Torget første gang ble nevnt en gang på 1200-tallet. Eller den gang da Torget hadde en stor gruppe yrkesfolk, de såkalte fiskebærerne.

Mest kjent av dem alle var mannen som ble kalt ”Himmelfarten” ca. 1872

Mest kjent av dem alle var mannen som ble kalt ”Himmelfarten”. Hans egentlige navn var Hardi Felgenhauer Sinchelberg, men på grunn av sitt vanskelige navn fikk han klengenavnet ”Himmelfarten”. Han var etter sigende født i det herrens år 1753, en gang på sommerstid. Han begynte i faget, om en kan kalle det et fag, i 1790 og var det frem til sin død i 1832. Fiskebærerne sin jobb var å bistå de fornemme madammene når de kjøpte fisk og skulle ha den transportert hjem. Da bar fiskebærerne fisken på ryggen i et snøre, like opp og inn på kjøkkenet til de ærverdige.

Rundt 1869 laget Fotograf Marcus Selmer et bilde av ”Himmelfarten”. Han ble fotografert foran et malt bakteppe av Torget med Finnegården. En annen grunn til at ”Himmelfarten” ble så kjent var at denne Himmelfartsfiguren ble stjålet i kommersiell øyemed en gang på 1880-tallet av en tran produsent og ble brukt til markedsføring av tran under merket Scott’s Emulsion. De laget et ”gedigent” mosaikkbilde av ”Himmelfarten”; som til slutt veide over tretti tonn, som de hang opp på en av fabrikkene i England. Riktignok hadde de forandret litt av bakgrunnen som Marcus Selmer hadde produsert. De beholdt Bryggen og Finnegården, men Michelsegården ble byttet ut med et motiv fra Lofoten. På fabrikkveggen hang dette ”gedigne” mosaikkbildet av en stor Bergens lokalhistorie i over hundre år.

Fiskebærerne sin jobb var å bistå de fornemme madammene her ved Fru Storjohan ca 1910

Les mer…

Biskopshavn en perle i Bergen

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

Bildet vi ser på er fra 1955 da området ennå ikke var særlig utbygget slik vi kjenner det i dag
Foto: Widerøes flyveselskap Vilhelm Skappel

Nok et bilde av Bergen som kanskje mange ikke kjenner seg igjen i med en gang. Dette er en liten perle i vår by, som ligger så flott til i ytre Sandviken. Biskopshavn er vel et område som kanskje ikke så mange besøker bare for å se og oppleve stedets kulturelle historikk. Bildet vi ser på er fra 1955 da området ennå ikke var særlig utbygget slik vi kjenner det i dag I midlertidig er utbyggingen kommet i gang som vi kan se av de litt større byggene i bildet.

Biskopshavn ligger som kanskje svært mange vet, mellom Breiviken i sør og Eikeviken i nord. Navnet har området etter sigende fått fra gjestgiveriet som ligger nede i selve bukten i Biskopshavn. Sannsynligvis fra Ludvig Biskop, som tok borgerskap som vertshusholder i Bergen. Husene ble bygget så tidlig som i 1760, men ble først gjestgiveri i 1791, da en mann med navnet Niels Pedersen Breckhus fikk kongelig rett til å drive vertshus. Han var en driftig foretningsmann som også drev med klippfisk. Biskopshavn var gjestgiveri frem til 1840-årene.

Les mer…

Måseskjæret, Tran-Martens og Lehmkuhlboden

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Blindheim Andersen
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

Måseskjæret 1954 Foto: Vilhelm Skappel

De fleste vil nok nikke gjenkjennende til dette området av vår by. Selv om bildet er nesten seksti år gammelt (1954), og det samtidig kanskje er det stedet i det sentrale Bergen, om en kan si det, som har stått sterkes i endringens tegn. Hvis en da ser bort fra store deler av Nordnes. Historien fra dette området ute i Sandviken er mangfoldig. Sandviken ble for øvrig innlemmet i Bergen i 1876.

Vi ser helt i forkant av bildet det kjente Måseskjæret, som dette området har navnet fra. Opprinnelig var dette et skjær som måkene slo seg ned på ved lavvann og før utbyggingen av sjøbodene, derav navnet. Men som man ser fikk måkene enda bedre plass på de store takflatene etter at skjæret var utbygget. Måkene har jo alltid trivdes der det ble arbeidet med fisk. Holmen ble i grunnen først utbygget til sommerbolig rundt 1804. På slutten av 1800-tallet ble holmen bygget om til sjøboder for videre foredling av tørrfisk, før fisken ble skipet ut til det store utland. Innehaveren av sjøbodene var det velkjente fiskeeksportfirmaet Trygve Ritland AS.

Les mer…

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

Dette motivet fra Tollbodallmenningen foreviget Knud Knudsen en gang i 1859

En kan undre seg over om hvorfor undertegnede akkurat vil trekke frem dette bildet. Et bilde som i seg selv kanskje kunne ha vært tatt hvor som helst, men som under ingen omstendigheter er det. Videre kan en undre seg over hva som er så spesielt med dette bildet at det er verdt å spandere fargeskrift på? Ja, en kan så spørre seg, for det å si noe om dette bildet i seg selv er kanskje ikke så opplysende. Men når en studerer bildet og trekker inn omgivelsene rundt, som en ikke ser i bildet, forteller bildet en historie om Bergen og dens endring i akkurat dette strøket av vår by som er verdt å ta med seg.

De to forelskede Rikke Holts og Henrik Ibsen

Bildet er forøvrig tatt av den kjente fotografen Knud Knudsen, som var født i Odda i januar 1832 og som levde frem til mai i 1915. En fotograf vi bergensere i særdeleshet har mye å takke for. Hans utallige bilder av Bergen har gitt oss mye historie om vår bys utvikling og endring. Dette motivet foreviget han en gang i 1859, som er fem år før han startet opp sitt fotoatelier i Strandgaten. Ser en på trærne som står helt ribbet for blader så er det kanskje tatt en gang på våren eller sent på høsten. Noe som kanskje også skyggene fra trærne oppover husveggene bekrefter. De to øverst trærne i bildet ble stående i over hundre år og ble vitne til en utvikling av dette strøket både på godt og vondt.

som holdt til i huset vi kjenner som ”Det Gamle Teater” på Engen i 1925. uib bildesamling

Les mer…

Dag-Geir Bergsvik Knudsens` Blogg

Følges av 91 medlemmer.

På denne bloggen legger jeg inn alt jeg har skrevet. Bloggen min kan handle om alt mulig. Både fra mitt miljø i dag og fra mitt miljø da jeg var barn. Jeg håper at det skal vekke både minner og gi glede. Bloggen er i samarbeid med Bergensavisen Mer om sonen

Origo Dag-Geir Bergsvik Knudsens` Blogg er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder